Brunskogsnegl

Brunskogsnegl

Brunskogsnegl eller iberiaskogsnegl ble oppdaget i Norge første gang i 1988. Fra da av har den spredt seg til hele kysten fra Østfold til Bodø, og er i ferd med også å spre seg til innlandet.

Brunskogsnegl gjør skade på planter ved å gnage på dem og etterlate seg slim. Det fører til reduserte avlinger og lønnsomhet i nyttevekster, og redusert estetisk verdi på prydplanter. Dessuten synes mange at de er ekle når det blir veldig mange av dem i hagen eller på gangveier og sykkelstier

Brunskogsnegl har én generasjon i året. De aller fleste individene parer seg i juli-august og legger egg i september-oktober. De overvintrer som små snegler (ca 1 cm), og vokser seg store i løpet av neste vår og sommer.

Som regel ensfarget brun

Som voksen er brunskogsnegl som regel ensfarget brun, og med sin størrelse og tetthet lett å kjenne igjen. Dersom man ser bare noen få individer, eller individene er små (unge), er det imidlertid lett å forveksle brunskogsnegl med andre norske skogsneglarter.

Brunskogsnegl utskiller mye slim, noe som gjør at mange dyr ikke spiser dem. Noen har dem allikevel på sin matseddel, bl.a. noen snegler, løpebiller, skolopendere, padder og frosk, pinnsvin og fugler. Dessuten er de utsatt for noen mikroskopiske organismer som nematoder, bakterier og protozoer.

Dersom man ønsker å redusere antallet snegler i hagen må man tenke på tre viktige behov som sneglene har:

  • Mat
  • Fuktighet
  • Gjemmesteder

For at de skal ha lite å spise kan man velge planter som sneglene ikke liker.

Planter: Liker – liker ikke

Snegler foretrekker unge spirende planter og planter med saftig bladverk. Når det gjelder planter som snegler ikke liker er det kjent at de unngår aromatiske planter, kryddervekster og busker, inkludert bærbusker. Nedenfor er en liste over noen av de planteartene som brunskogsnegl enten liker eller ikke liker.

Liker Liker ikke
Aster Astilbe
Bønner Begonia
Erter Bringebær
Fioler Bjørnebær
Hosta Dill
Hvite margeritter Fuksia
Høstfloks Geranium
Iris Isop
Jordbær Lavendel
Klematis Løvemunn
Kålvekster Margerittkultivaren Maggy White
Krokus Pelargonium
Ligularia Rhododendron
Lupiner Roser
Løvetann Stikkelsbær
Persille Kjempevalmue
Potet Krypfredløs
Påskeliljer og andre liljer Blomkarse
Riddersporer Petunia
Salater Primula
Selleri Ringblomst
Sommergeorginer Steinfrø
Stemorsblomst  
Tagetes  
Vårfloks  
Valmuer  

Dekkmateriale – liker ikke

Det ser ut til av sneglenes preferanser i matveien er nokså relative. Når det er mye å velge mellom, er det plantene til venstre som spises først, men når disse plantene ikke er tilstede, er det flere av dem til høyre som også blir angrepet.

Forholdene på jordoverflaten er uhyre viktig for sneglene, for det er der de skal bevege seg det meste av den aktive tiden.

Følgende materialer liker brunsneglen ikke:

Sneglene liker ikke å bevege seg i helt fersk bark, men gammel bark som er i ferd med å brytes ned kan være attraktiv. Dersom en bruker bark er det derfor viktig å sørge for jevnlig tilførsel av et nytt lag med bark. Mange legger duk under barken. Med tanke på sneglene er det da spesielt viktig at kantene ikke blir liggende åpne, for da vil plassen under duken være et sted der sneglene kan gjemme seg om dagen. En duk uten glipper langs kanten og et lag med bark oppå den som blir tilført ny bark med jevne mellomrom vil være et tilnærmet ugrassfritt område som sneglene i stor grad holder seg unna.
Bark og dekorasjon >>

Kalk er et stoff som ofte strøs ut i hagen for å øke jordas ph (gjøre den mindre sur), noe som ofte er gunstig for plantene. Den virker etsende på sneglene, så hvis sneglene kommer i kontakt med kalk utskiller de store mengder slim for å få vekk kalken, og derved tørker de fort ut. Strø helst kalken ut om kvelden, så den er ferskest mulig når sneglene kommer fram fra daggjemmeplassene sine. Det er lurt å bruke kalk tidlig på våren når sneglene er små. En kan også bruke et belte med kalk som en barriere rundt noe en vil holde sneglene borte fra, men en må da huske på å fylle på med ny kalk jevnlig, særlig etter regn.
Kalk og gjødsel

Andre stoffer som er rapporter å ha avskrekkende eller negativ effekt på brunskogsnegl er blant annet hønsegjødsel, helgjødsel og tang. Effekten av disse stoffenes på snegler har ikke vært testet i vitenskapelige forsøk. Generelt må en i alle tilfelle anta at de har en kortvarig effekt.
Gjødsel >> 

Bekjempelse

I løpet av de siste årene har det blitt vanlig for mange hageeiere å gå på jakt etter snegler i løpet av en sommer og det finnes en rekke tips på hva man skal gjøre, blant annet:

  • Klippe sneglen i to med en saks, spade eller annet redskap
  • Ha dem i en beholder og helle kokende vann over
  • Putte dem i en plastboks og legge den i fryseboksen ved minus 20 grader i ett døgn. 
  • Strø sneglemidler som Ferramol og Nemaslug

Ferramol les mer her >>

Etter at man har drept sneglene kan man trygt grave ned de døde sneglene i hagen eller kaste dem på komposten. Man behøver da ikke være redd for at eventuelle egg inne i den døde sneglen klekker til nye snegler.

Ref. Bioforsk.no