Kompost – slik lykkes du

Kompost – slik lykkes du

Kompost utgjør et kretsløpsystem der organisk avfall brytes ned på en naturlig måte av mikroorganismer (sopp og bakterier) og større organismer, f.eks. mark. Kompostering er en utmerket måte å håndtere husholdningsavfall og hageavfall på, og det beste av alt er at du samtidig produserer din egen jord. Dessuten bidrar du til å gjøre søppeldynga mindre og sparer noen kroner på reduserte avfallskostnader.

Valg av binge

Velg en isolert varmebinge hvis du har tenkt å kompostere animalske matrester, f.eks. kjøtt og fisk. Da vil du også kunne kompostere om vinteren. Bingen bør være tett og ha lokk, slik at det ikke kommer inn rotter og mus. Ta utgangspunkt i at en familie på fire produserer cirka 12 liter komposterbart husholdningsavfall per uke. I så fall bør bingen være på rundt 200–400 liter. Til hageavfall holder det med en uisolert binge.

 

Gjør følgende:

  1. Plasser kompostbingen slik at den står i skygge og beskyttes mot vind. Gjerne på en gressplen eller på jordbunn. 2. Start med et lag greiner, kvister og grovt hageavfall, slik at det kommer inn luft nedenfra. Deretter legger du et lag finere hageavfall og til slutt et lag med ferdig kompost eller jord. Nå kan du legge i ditt eget husholdningsavfall. 3. Finfordel alt av avfall og tilsett kompoststrø. Luft komposten med en kompostvender med jevne mellomrom, så holder du liv i den. 4. Etter 8–10 måneder har du en perfekt kompostjord som du kan bruke både som gjødsel og plantejord.

Noen tips 

  • Ved alle typer kompostering går nedbrytningsprosessen raskere hvis råmaterialet er finfordelt; dessuten vil materialet da ta mindre plass i bingen.
  • Nedbrytningen har best forutsetninger når temperaturen ligger mellom 35 og 55 grader, og aller raskest går det mellom 40 og 55 grader.
  • God tilgang på luft er en forutsetning for velfungerende kompostering. Komposten må aldri pakkes eller trampes sammen.

Hva slags avfall kan man kompostere?

  • Aske Treaske fra vedovn, komfyr og kamin, men ikke i for store mengder – maks 2 dl per 100 liter kompost. Strø i stedet asken ut over plenen; der gjør den bedre nytte for seg, siden den motvirker forsuring og mosevekst. Unngå aske fra kull, koks og sigaretter.
  • Bark Alle typer bark kan legges i komposten, men må finfordeles. Den brytes sakte ned på grunn av det store kullinnholdet og bør derfor blandes med f.eks. gressklipp.
  • Bar (kvister) Alle typer bar kan legges i komposten, men særlig granbar kan være farlig for enkelte planter, i hvert fall i store mengder.
  • Bein Bein kan legges i komposten, men brytes ned svært langsomt. Mindre bein fra f.eks. fjærkre kan kjøres i en kompostkvern, mens grovere bein må knuses for hånd.
  • Fjær Fjær inneholder mye nitrogen og passer derfor bra i kompost.
  • Frukt Frukt og bær kan gjerne legges i kompost, men sitrusfrukter som appelsiner og sitron må finfordeles for at de skal kunne brytes ned innen rimelig tid.
  • Kvister og greiner Finfordelte kvister og greiner blandet med f.eks. gressklipp passer utmerket til kompost. Bruk kompostkvern. Hvis du har god plass, kan du legge greinene i en haug og la dem tørke i én sesong; da vil du etterpå mer eller mindre kunne smuldre dem opp for hånd.
  • Grillkull Små mengder knust grillkull kan legges i komposten, men siden den i praksis aldri brytes ned, vil den ikke tilføre noe av verdi.
  • Gressklipp Må blandes godt med et mer karbonrikt materiale. Bruk heller gressklipp som gjødsel i blomsterbedet; der vil den gjøre mer nytte for seg.
  • Gresstorv Gresstorv fra f.eks. kantskjæring er perfekt å legge i komposten hvis du rister av det meste av jorden, slik at den ikke blir for kompakt.
  • Hekkeklipp Egner seg som underlag for komposten. Hvis den finfordeles, kan det også blandes med annet materiale i komposten, så fremt det ikke blir i for store mengder.
  • Høy og halm Må blandes med et nitrogenrikt materiale, f.eks. fersk gressklipp eller dyregjødsel.
  • Jord Litt hagejord gjør underverker i komposten.
  • Kongler Brytes ned sakte, men bidrar til å lufte komposten
  • Kjøkkenavfall Rikt på nitrogen og noe av det beste man kan legge i komposten.
  • Latrineavfall Kan brukes i kompost, men ikke glem å dekke det til. Som regel kreves det særskilt tillatelse å kompostere latrineavfall.
  • Bladverk Bladverk bør legges i komposten når det er så ferskt som mulig. Gammelt løv bør finhakkes og blandes med noe mer nitrogenrikt.
  • Ugress Kan brukes i kompost, men ikke glem å dekke det til.
  • Papir Husholdningspapir, ublekte servietter, papirposer, eggekartonger og lignende forpakninger kan legges i kompost.
  • Sjøgress og tang Sjøgress og tang fra stranden inneholder mye nitrogen og kan fint blandes med tørt bladverk eller sagflis. Husk at mye natrium kan være skadelig for enkelte planter.
  • Sneglehus Knust eller malt, men ikke i store mengder.
  • Dyregjødsel Dyregjødsel gjør underverker i komposten. Bland med tørt løv, halm, sagflis eller et annet karbonrikt materiale.
  • Steinmel Steinmel inneholder mye kisel og dessuten en rekke andre viktige mineraler som brytes ned av bakterier. Du kan derfor fint helle en mindre mengde steinmel i komposten.
  • Sagflis Du kan gjerne tilsette sagflis i komposten, men den må blandes godt med de andre materialene. Hvis flisen kommer fra ved som er sagd med motorsag, vil den høyst sannsynlig inneholde små mengder kjedeolje; da kan den ikke brukes som kompost. Hvis du ikke har gjort det allerede, bør du gå over til biologisk nedbrytbar kjedeolje.
  • Aviser Aviser kan brukes når de krølles sammen eller rives opp i strimler og blandes med gressklipp eller kjøkkenavfall, men aldri i store mengder.
  • Torv Kan fint blandes i komposten i små mengder, men gjør mer nytte for seg på i blomsterbed.
  • Urin Kan fint blandes i kompost, men gjør mer nytte for seg i blomsterbed eller som gjødsel til plenen.
  • Myse Myse er næringsrik, og den passer fint i kompost hvis den finfordeles.

Hva bør man unngå å blande i kompost?

  • Kalk Det er vanlig misoppfatning at man bør kalke kompost. Det er imidlertid feil; kalk gjør som regel mer skade enn nytte for seg, siden den binder verdifullt nitrogen fra komposten og avgir den til luften i form av ammoniakk.
  • Kunstgjødsel Bør unngås av miljøhensyn.
  • Sand, stein, leire, gytje
  • Fett Fett i form av f.eks. smør og matolje i store mengder bør unngås.
  • Salt Kan være skadelig i større mengder.
  • Sigarettstumper og aske fra tobakk Inneholder tungmetaller og stoffer som er skadelige for plantene.
  • Støvsugerposer Inneholder mye tungmetaller.
  • Uorganisk materiale Uorganisk materiale som glass, metall og plast skal ikke legges i komposten.