Iberiasneglen

Iberiasneglene er dessverre nok en gang å finne i norske hager. Men det finnes råd! Det er enkelte planter, blomster og andre produkter som gjør din hage til et avskrekkende miljø for Iberiasneglene.

 

Eksempler på blomster og planter Iberiasneglen ikke liker:

  • Pelargonia
  • Flittiglise
  • Løvemunn
  • Bringebær
  • Hageroser
  • Begonia
  • Fuksia
  • Astilbe
 
 

GENERELT OM IBERIASNEGLEN (ref. Bioforsk )

 
Snegler kan bli et problem på flere måter når det blir mange av dem. Hovedproblemet er at de spiser på planter. I hager og kommunale bed kan det føre til mer eller mindre ødelagte blomsterplanter. I kjøkkenhagen kan blant annet jordbær og grønnsaker få store gnagskader, og i tillegg blir det mye slim på plantene.
 
Dersom snegler gjør skade, skjer det ofte om natten. Om dagen derimot gjemmer sneglene seg bort, og vi ser dem kanskje ikke i det hele tatt. Det gjør at en ofte ser bare symptomene, og derfor er det viktig å lære seg å kjenne sneglesymptomene. Typisk for sneglegnag på blader er at bladnervene står igjen. Dette kalles skjelettering. Under binokularlupe vil man se at gnaget er skrått, til forskjell fra for eksempel gnag av sommerfugllarver, som gnager tvers gjennom bladet. Ofte ser man også noe glinsende slim som sitter igjen på plantene der sneglene har beveget seg. På knoller av for eksempel potet gnager sneglene hulrom.
 
Når snegler opptrer i store mengder i hagen og rundt huset kan de også bli et psykisk problem for dem som ønsker å bruke terrassen og hagen, særlig på sene sommerkvelder.
 
På gangveier og sykkelstier der det er mye iberiaskogsnegl kan ihjelklemte snegler lokke til seg nye snegler som også blir drept. På den måten kan det bli store mengder drepte iberiaskogsnegl som fører til en klisset og lite tiltalende overflate.
 
Hos yrkesdyrkere vil store snegleangrep føre til økt arbeid og økte utgifter til bekjempelse, og mulighet for redusert lønnsomhet ved redusert avling.
Iberiaskogsnegl er en typisk skogsnegl (åndehull foran midten av kappen og uten kjøl bak på ryggen). Som voksen er den alltid ensfarget, og utstrakt måler den 70-150 mm. Fargen kan variere fra lyst oransje til mørkebrunt. Arten kan lett forveksles med rød skogsnegl (Arion rufus), men den arten er observert bare en gang i Norge, så det er meget lite sannsynlig at man støter på den arten her i landet.
 
En del steder er det meldt om populasjoner som opptrer som iberiaskogsnegl (det vil si i store og tette populasjoner i bebygde områder), men som er tilnærmet svarte med rød søm. Det er sannsynlig at dette er en krysning mellom iberiaskogsnegl og svart skogsnegl.
 
Unge iberiaskogsnegl kan likne mye på flere andre, mindre skogsneglarter, og er derfor meget vanskelige å identifisere til art med sikkerhet. Som illustrasjon er det vist et bilde av en ung iberiaskogsnegl sammen med en voksen gulsålet skogsnegl.
 
Iberiaskogsnegl har en ettårig livssyklus. Eggene legges i grupper på 20-50 egg i små jordhuler og andre skjulesteder fra sist i august til sist i september. De fleste eggene klekker fra sist i september til sist i november. De små sneglene stikker seg bort om vinteren i jordhuler, steinhauger og komposthauger, og neste vår blir de aktive igjen når temperaturen stiger til over 5 varmegrader. I løpet av sommeren blir de utvokste og kjønnsmoden. Fra august av parrer de seg, og deretter legger de egg. Etter egglegging krymper de voksne sneglene, blir sløve og dør.
 
Iberiaskogsnegl ble første gang funnet i Norge i 1988. I dag finnes den utbredt og vanlig mange steder langs kysten fra svenskegrensa til Bodø. Dessuten finnes den en del steder i innlandet, for eksempel i Telemark til Seljord, i Buskerud til Hønefoss og på indre deler av Østlandet er den registrert ved Kongsvinger og noen få steder ved Mjøsa (Gjøvik, Hamar og Brumunddal).
 
Iberiaskogsnegl kan opptre i svært tette populasjoner, og gjør mest skade i hager og andre steder i nærheten av bebyggelse. I de siste årene har det dessuten blitt rapportert oftere og oftere skader i dyrka områder, særlig i jordbær, grønnsaker og gras i nærheten av bebyggelse.