Bli klimasmart – la ugresset komme til nytte

Kanskje er følelsen for ugress så som så hos oss med hage, men begynner vi å se på ugresset med nye øyne, er det mye å hente – fremfor alt blir det morsommere å luke.

Å spise ugress

Før i tiden var det vanlig å spise ugress som skvallerkål og brennesle, og det er lett å forstå hvorfor – det kan være både nyttig og deilig. Mange restauranter har i det siste tatt opp tradisjonen, og i større mathaller selger spiselig ugress til ville priser.

Syv typer ugress du kan spise

Her er syv typer ugress som det er lett å finne, og som smaker godt.

• Brennesle
  Passer til suppe, te og mye mer. Tynne blader smaker best.
• Skvallerkål
  Spises som andre kålsorter, i paier, pesto og gryteretter. Tynne blader er mildest på smak.
• Vassarve
  Brukes i salater, paier og supper. Blader eller tynne kvister har en nøtteaktig, ertete smak.
• Meldestokk
  Blad fra planter som ikke har blomstret kan brukes i supper, gryteretter og salater. Plantens frø kan spises som quinoa.
• Kveke
  Røttene kan kokes til en sukkerrik lake som kan brukes som søtningsmiddel. Alternativt kan de tørkes og males til mel, for deretter å brennes til en interessant kaffeerstatning.
• Løvetann
  Hele planten er spiselig, men siden den er bitter er det som regel bare kronbladene som brukes, for eksempel i syltetøy eller saft. Bladene blir mindre bitre om du legger em i vann en halvtime før koking, og de fungerer da godt i pesto, pai og gryteretter.
• Løkurt
  Bladene har et hint av hvitløkssmak, og er best ukokte i for eksempel salat og peste, men de kan også brukes kokt som spinat. Blomstene kan brukes til dekorasjon.

Husk dette før du spiser ugress

• Plukk bare sorter du er helt sikker på hva er.  
• Unngå sprøytemidler – plukk aldri i nærheten av veier eller jorder som sprøytes. 
• Unngå ugress som kan inneholde høye nitratnivåer, som brennesle som har vokst i nærheten av gjødselhauger. Ikke gi ugress med høyt nitratinnhold til barn.

Lag plantenæring av ugresset 

Hvis du ikke vil spise opp ugresset ditt, kan du i stedet la det bli til ny næring for plantene du dyrker. For at ugresset ikke skal spre seg, er det da veldig viktig å eliminere evnen ugressets frø og røtter har til å vokse. Dette kan gjøres på flere måter:

Fermenter ugresset

Fermenteringsprosessen dreper ugresset og røttene til ugresset, og er gagner dessuten mikrolivet. Fermentering (melkesyregjæring) kan gjøres ved hjelp av bokashistrø eller bokashispray. En måte å gjøre det på er å legge ugresset i en sekk og spraye bokashispray lagvis mens du trykker innholdet sammen sånn at du får ut mest mulig oksygen. Deretter lukker du sekken og venter i 2 til 4 uker før du graver ugressmaterialet ned i plantejorden.

Tørk ugresset 

Mange typer ugress kan brukes som dekkmateriale så lenge de får tørke først. Men unngå ugress som har rukket å sette frø, slike planter er det bedre å fermentere eller la råtne.

La ugresset råtne

Legger du ugresset i vann og dekker med lokk til alt er blitt en råtten, men næringsrik smørje, får du et gjødselvann hvor frø og røtter nøytraliseres. Forråtnelsesprosessen tar cirka en uke, men det kan være lurt å kutte i ugressrestene for å sjekke at de er helt døde før du tar det i bruk. Gjødselvann bør blandes med minst ti deler vann og filtreres før det tas i bruk.

Legg ugresset i komposten 

For å være sikker på at røtter og ugressfrø nøytraliseres, må komposten vedlikeholdes godt og brenne bra. Det vil si at det må være full fart på nedbryterne og mikrolivet, og materialet må være skikkelig varmt. Ugress bør legges midt i komposten, der temperaturen er høyest. Det er imidlertid tryggest å la ugresset råtne før du legger det i komposten, da kan du være helt sikker på at frø og røtter er døde.

Husk også at ugress kan reduseres på andre måter. Unngå for eksempel bar jord der ugressfrø lett kan etablere seg, og etterstreb alltid en frisk, luftig jord som er lett å rydde.

SKREVET AV
Liselotte Roll, svensk hageinspirator, journalist og forfatter av bøker om natur, dyrking og dyr, som «Jord», «Odla för insekter» og «Höns som hobby».
(Foto: Sandra Birgersdotter Ek)
 

Flere tips og råd

• Dyrk klimasmart – lag ditt eget gjødselvann
• Den klimasmarte hagen
• Kompost – slik lykkes du