Dyrk kål
De siste årene har kål i ulike former blitt riktig så trendy, og det er lett å skjønne hvorfor; Kål er både nyttig og godt. Men hvordan dyrkes disse vidunderplantene? Vi tar et dypdykk i kålens verden.
Kål har blitt dyrket i Sentral-Europa siden steinalderen, og flere ville typer som skvallerkål og strandkål fantes her lenge før den tid. Romerne skal ha kjent til både blomkål og hodekål, mens rosenkål først ble omtalt i Europa et godt stykke ut på 1800-tallet.
I dag finnes kål i en lang rekke varianter, inkludert villkål, rødkål, hodekål, brokkoli, blomkål, grønnkål, savoykål og kålrabi/kålrot. Grønnsaken er veldig nyttig og inneholder blant annet kalsium, jern, fiber og C-vitamin, men også tungt fordøyelige karbohydrater. Og bruksområdene i matlaging er store.
Slik dyrker du kål
Det er relativt enkelt å dyrke kål. Du må bare huske på noen få ting; god jord og gjødsel, vanning og beskyttelse mot insekter, snegler og større dyr som vil sette tennene i det du dyrker.
Kål plantes på våren, i mars–mai, og høstes i juni–oktober. Det er mulig å direkteså kål ute, men å plante ut ferdige små planter som du har forkultivert inne først er et mye sikrere kort. Disse plantene er som regel bedre rustet til å stå imot angrep fra insekter og snegler.
Generelt trives kål best i leirholdig og godt gjødslet jord med en pH-verdi på over 6. Når kålen har etablert seg, kan du gjødsle jevnlig med hønsegjødsel, gjødselvann eller hva du har for hånden.
Les også:
Dyrk klimasmart – lag ditt eget gjødselvann
Kål er førsom for tørke og har det best når den får vann regelmessig, spesielt i sommermånedene. Å dyrke kål i såkalt dekkdyrking er ingen dum idé – det reduserer behovet for vanning og gir beskyttelse til de følsomme røttene.
Les også:
Dekkdyrking – snarveien til nytt liv i jorden
Forkultiver kålen for et bedre resultat
Så gjerne kålen innendørs eller i et drivhus cirka 4–6 uker før du skal plante den ut. Du kan for eksempel bruke et såbrett. Når plantene har fått side første blader, trives de best i et svalt miljø på omkring 15 grader. Kål har følsomme røtter, så vær forsiktig når du planter om eller planter dem ut. Sørg også for å gradvis vende dem til kulden når du planter dem ut, for eksempel ved å bruke en fiberduk den første uken. Kålen tåler et par frostnetter, men det er ikke bra om det blir kaldt flere dager i strekk, så vent med å plante ut til været er mildt nok.
Når du planter kålen ut, bør du være nøye med vanningen slik at plantene ikke tørker ut før de har etablert seg. Plant dem gjerne litt dypere enn de har stått i pottene. Avstanden mellom plantene kommer an på hvilken type kål du dyrker, så følg anvisningen på frøposen.
Kål og skadedyr
Kål er en plante som kan elimineres fullstendig av kålsommerfugler, larver, kålfluer og snegler. Det enkleste tipset for å unngå dette er å beskytte kålen med kålduk, det hindrer også sultne harer og rådyr fra å forsyne seg av godsakene. På senhøsten, når det er kaldere og insektene blir færre, kan du som regel fjerne duken og nyte synet av det frodige bladverket.
Les også:
7 tips for å motvirke angrep fra kålelskende insekter
Dessverre er ikke kål bare utsatt for skadedyr, den kan også rammes av sykdommer som klumprot. For å unngå dette, bør du ikke dyrke kål på samme plass år etter år. Helst bør du vente i opptil åtte år før du dyrker kål på samme plass igjen. Forbered gjerne jorden allerede året før ved å så grønngjødselplanter på stedet eller gjødsle, det gir en næringsrik jord.
Mange typer kål
Kål finnes i mange former og en del vokser til og med vilt, som strandkål og skvallerkål. Her er noen vanlige typer som du kan dyrke selv:
- Palmekål/svartkål
En vakker nesten grønnblå kål som til og med passer i blomsterbedet. Ble dyrket i Italia allerede på 1700-tallet. Har godt av et par frostnetter før den høstes. - Grønnkål
Finnes i flere farger og har blitt dyrket siden vikingtiden. Grønnkål skal være den sunneste av alle kålsorter, og også denne er best etter frosten. - Blomkål
Kom til Norden på 1600-tallet. Finnes i dag også i morsomme farger som lilla og oransje. - Hodekål/hvitkål
Ble dyrket allerede i antikkens Roma, og ble veldig populær under senmiddelalderen da man oppdaget at det gikk an å lage surkål av den. Men du kan selvsagt bruke den til mye mer enn bare det.
Sprø kålsalat – perfekt til hamburgeren
|
SKREVET AV
Liselotte Roll, svensk hageinspirator, journalist og forfatter av bøker om natur, dyrking og dyr, som «Jord», «Odla för insekter» og «Höns som hobby».
(Foto: Sandra Birgersdotter Ek)
Planteguider for ulike kåltyper
