Flerårige grønnsaker – enkle og spennende

Flerårige grønnsaker gir glede år etter år

Spiselige, flerårige grønnsaker får stadig mer oppmerksomhet, og det er ikke uten grunn – de har nemlig mange fordeler. De trenger ikke sås på nytt hvert år, de holder seg friske og krever lite stell. Kanskje du allerede har noen av de i hagen, som for eksempel rabarbra eller gressløk?

Innen permakultur er det vanlig å bruke dem i skogshager der man forsøker å etterligne naturens eget planteliv – og det er fordi de flerårige grønnsakene er så enkle å ha med å gjøre. De gir en bra ramme i dyrkingen og kan enkelt kombineres med ettårige planter.

Etter at de flerårige grønnsakene har etablert seg, holder det ofte med litt ugressplukking rundt omkring og gjødsling iblant med organisk materiale, for eksempel kompostert naturgjødsel, kompost eller gjødselvann. En annen fordel er at de knapt trenger å vannes, siden rotsystemet ofte er stort og gjør at det bare trengs det første året og ved tørke. Dette gjør at disse plantene er veldig klimasmarte.

God motstandsdyktighet mot sykdommer og skadedyr

For å kunne leve i flere år trenger man gode overlevelsesegenskaper. De flerårige grønnsakene er generelt kraftige og har god motstandsdyktighet mot sykdommer og skadedyr. Til og med snegler unngår dem til fordel for mer lettspiste, ettårige grønnsaker.

Den eneste ulempen når det gjelder deres helse er at de står på samme plass år etter år, noe som betyr at det kan bli vanskeligere å bli kvitt sykdommer eller skadedyr om de mot formodning skulle få det. Men i det store og det hele er de altså veldig enkle å ta vare på.

Holder seg bra mot ugress

Mange av de flerårige grønnsakene har store rotsystemer og påvirkes ikke på samme måte av konkurrerende ugress slik som ettåringene, som i tillegg er i gang tidlig på våren og dermed får et forsprang.

Noen av de flerårige grønnsakene kan selv være det vi betrakter som ugress, som for eksempel brennesle, men om vi ser positivt på det, så gir de mengder av mat, både til oss og til pollinatorene. Og de er ikke bare gode, de har dessuten et skyhøyt næringsinnhold. Kanskje kan et eget hjørne av hagen holdes av til å bli vårens brenneslesuppe?

Livslengde og stell

De grønnsakene som sprer seg med frø lever generelt kortere enn de som har ordentlig rotsystem – trær og busker lever lengst. Det er sikrest å satse på de sortene som passer i din klimasone. Iblant er det mulig å skape et mikroklima der mindre hardføre sorter kan overleve. Det du bør tenke på da er å gi plantene en plass som gir mye sol, le og veldrenert jord, som for eksempel i opphøyde bed. De første årene bør de fleste flerårige plantene høstes inn sparsommelig for å kunne etablere seg, men på sikt gir de store, pålitelige innhøstinger. Dessuten dukker de opp tidlig på våren, slik at innhøstingen ofte kan skje tidligere enn med ettåringene.

Da mange flerårige grønnsaker er ubehandlet og har vært i naturen i lang tid, er det dessuten mange insekter som lever av dem. De er derfor en viktig del av mangfoldet. Så sats på noen av dem i hagen i år – de kommer til å gi mye tilbake til deg!

Tips. Dyrk gjerne flerårige grønnsaker med dekkdyrking, det har både planter og mikroliv godt av. Det har også miljøgevinster da det er vannbesparende og karbondioksid holder seg i bakken.

Flerårige grønnsaker å teste

• Jordflatbelg smaken på røttene minner om kastanje
• Indianerpotet smaken minner om potet og bønner
• Doggbladlilje skuddene minner om asparges i smaken
• Daglilje blomsten og knoppene minner om bønner i smaken
• Pepperrot rot, blad og blomsterknopper kan spises
• Jordskokk sorten Bianca gir vakker blomstring
• Humle skuddene spises rå eller stekes
• Sukkerrør anvendes som pastinakk

Til salaten

• Smørbukk de syrlige bladene kan anvendes i salat
• Østersurt bladene smaker som skalldyr
• Stjernemelde klatreplante som minner om spinat i smaken
• Hagesyre syrlige, store blad
• Brønnkarse supersunn og smaksrik – passer godt i salat
• Steinsennep vill ruccola
• Udo smaken minner om fennikel og sitron
• Løpstikke god, kraftig smakstilsetter i for eksempel tomatsaus og gryter – smaken minner om selleri
• Spansk kjørvel smaken minner om anis
• Bjørnerot smaken minner om curry
• Rynkesyre syrlig smak

Løk

• Pipeløk kan brukes som purreløk
• Ramsløk perfekt i pesto, hvitløksaktig smak - frøkapslene kan legges inn som ramsløkskapers
• Gressløk får fine småløker i toppen, både disse og stilken kan spises
• Se også; sibirsk gressløk, prærieløk, storkonvallslekta

SKREVET AV
Liselotte Roll, svensk hageinspirator, journalist og forfatter av bøker om natur, dyrking og dyr, som «Jord», «Odla för insekter» og «Höns som hobby».
(Foto: Sandra Birgersdotter Ek)