Grønnkål – slik dyrker du din egen | Planteguide fra Plantasjen

Grønnkål blir også kalt for bladkål eller kruskål. I Norge har ikke denne grønnsaken vært så vanlig, men i våre naboland Danmark og Sverige er den meget vanlig. I den senere tid har det blitt stadig mer populært å velge grønnkål som et alternativ til snacks og godteri fredagskvelden. Da tilbereder man grønnkålen som chips i ovnen.

Grønnsaker

Vitenskapelig navn (Latinsk): Kale
Familie: Korsblomstfamilien (Brassicaceae)

Grønnkål er en meget takknemlig grønnsak å dyrke hjemme siden den er svært lettdyrket og ikke har store krav når det kommer til jord eller omgivelser. Den er også en av de få grønnsakene du fremdeles kan høste om vinteren.

Den beste tilveksten får du derimot hvis du velger å plante grønnkålen i næringsrik og vanninnholdende jord, på et sted med sol til halvskygge. Hvis du bor sør i Norge (klimasone 1–2), kan du så grønnkålen direkte på det stedet den skal vokse, og det kan du gjøre allerede i april. Hvis du derimot bor i noen av de andre klimasonene, bør du vente til mai–juni, litt avhengig av når du har tenkt å høste grønnkålen.

Plante frøene, forkultivere og høste inn grønnkålen

For deg som begynner med å så frøene innendørs, kan du godt starte i mai eller en måned før du har tenkt å plante ut plantene.
Frøene skal deretter sette ned ca. 1 cm dypt i jorden.
Plasser deretter sådden lyst og varmt under spiringen, gjerne rett over 20 °C.
Når plantene har kommet opp, foretrekker de å stå lyst, kjølig og luftig for å redusere risikoen for rothalsråte samt unngå at de blir hengslete.
Plantene bør deretter avherdes suksessivt før de plantes ut. Dette kan gjøres når risikoen for frost er over. Du skal da sette plantene noe dypere, med ca. 50 cm avstand mellom dem, i godt gjødslet, næringsrik og fuktig jord.
Planten tåler noen lette frostnetter hvis det skulle forekomme, men prøv å vente til frosten er over før du setter ut plantene.
Høst grønnkålen etter hvert som den vokser om høsten og frem til vinteren.
Etter høsting kan du enten tørke bladene, eller fryse avlingen etter å ha forvellet bladene.

Se hvordan gartneren sår grønnkål i vårt hageprogram:

Vil du se flere episoder? Logg inn på Mine sider

Råd om stell

For å gi grønnkålen de beste forutsetningene bør du fjerne ugress løpende, og også dekke til med jord rundt plantene for å gi stabilitet. Vanligvis trenger ikke grønnkål å vannes bortsett fra den første tiden ute, men du må gjerne gjødsle den litt ekstra om sommeren, eller dekke til plantene med avklipt gress.

Grønnkål har behov for mer fosfor og kalium enn andre planter. Du kan derfor med fordel bruke mineralgjødsel som steinmel og vedaske til grønnkålsplantene. Beskytt planten mot angrep ved å riste litt på dem regelmessig. På denne måten holder du for eksempel kålfluelarver og snegler borte, selv om grønnkål normalt sett er den kålsorten som klarer seg best mot dette.

I Norge vet vi at grønnkålen har eksistert ihvertfall siden 1300-tallet. Det er en gammel kulturplante som med de krusete bladen og utdratte stilkene er en virkelig næringskilde full av både vitaminer og mineraler. Men visste du at grønnkål var en høyt verdsatt grønnsak allerede på egypternes tid? Det er gjort funn i de gamle egyptiske pyramidene som viser at grønnkål allerede på den tiden ble brukt på grunn av næringsverdien, og også som dekorasjon.

Slik bruker du grønnkål

Matlaging

Det er først og fremst i matlaging vi bruker grønnkålen. Det er en svært nyttig grønnsak som er spesielt populær blant de som foretrekker å lage nyttig, kalorifattig og/eller næringsrik mat. Grønnkålen forekommer ofte som ingrediens både i det veganske og vegetarianske kjøkkenet, i detox-dietter samt innen kalorifattig matlaging. Den kraftige smaken gjør den godt egnet til å brukes i stuet form, i paier og i gratenger. Det finnes imidlertid utallige varianter å eksperimentere med på kjøkkenet for de som ønsker det.

Noen av de vanligste rettene vi kan tilberede med grønnkål er foruten den tradisjonelle, svenske juleretten langkål også grønnkålscrème, grønnkålssalat, grønnkålsmoothie, grønnkålschips, grønnkålslasagne, sautert grønnkål, grønnkålssuppe og grønnkålgrateng.

Helsebringende

I tillegg til dens viktige funksjon på kjøkkenet, så sies det også at grønnkål er den mest nyttige grønnsaken av alle, og det finnes grunnlag til å tro at den har flere, til og med svært mange, helsebringende virkninger. Det kommer derfor ikke som en overraskelse at grønnkål ofte forekommer som ingrediens innen naturmedisin.

Noen av de mest positive effektene som grønnkål sies å ha for vår helse er:

Inneholder kollagen som er bra for huden.
Skal kunne motvirke depresjon.
Støttende ved vektreduksjon.
Styrker immunforsvaret.
Beskytter oss mot sykdommer, f.eks. forkjølelse.
Beskytter oss mot demens.

Grønnkålens historie

Her i Norden har vi dyrket grønnkål siden vikingtiden, da man tror at de skandinaviske vikingene tok med seg kålen hjem etter reisene sine til England. Kål i sin helhet har blitt brukt i lengre tid en det, og kanskje spesielt innen medisinske formål. Grekerne sies å ha brukt kål for som beskyttelse mot sykdommer allerede for 2 000 år siden. Og i henhold til historien sies det at den romerske keiseren Cato mente at det var takket være kålen at romerne klarte seg så bra uten leger i over 600 år.

Kålsuppen sies også å ha vært en av de vanligste matrettene i Europa under middelalderen, da munkene begynte å dyrke kål i klosterhagene.