Jordforbedre hard leire og næringsfattig jord

For å få prangende blomsterbed og store avlinger av grønnsaker, frukt og bær, kreves det en god jord. Men hva innebærer egentlig det? Jo, det betyr at jorden er porøs, har en god struktur, et rikt mikroliv og inneholder en moderat mengde næring, syre og vann.

Gjennom å regelmessig tilsette kompost, stallgjødsel og andre organiske plantematerialer, vil mikroliv, meitemark og mullinnholdet (det vil si mengden nedbrutt materiale) dra stor nytte. Næringsstoffer som plantene vil ha frigjøres og jordens evne forbedres.

Gi næring tilbake til jorden

Hver gang du høster inn forsvinner en del av næringen i jorden, og derfor er det viktig å gi tilbake næring. Det er nettopp det du gjør når du gjødsler med for eksempel kompost, bokashi eller naturgjødsel. All jord har stor nytte av dette, men det er spesielt betydningsfullt for de litt mer krevende leir-og sandjordene.

Leirjord

Hvis en jord er udrenert og altfor leirete og kompakt, innebærer det at den mangler luftige porer og meitemarkganger som kan ta opp regnvann og holde på det en stund. Iblant er problemet så tydelig at du kan se det på bakkeoverflaten – på våren renner ikke vannet unna og på sommeren er jorden tørr med sprekker. I en slik jord er det vanskelig å få vekstrøtter - de vil nemlig ha en porøs jord, litt lik en vaskesvamp.

Derimot inneholder leirjord mye næring og kan derfor være en god grunnjord om du blander i mye kompost, barkmull og andre organiske materialer, for eksempel stallgjødsel, bokashi, rester fra avlinger, gressklipp etc. Å dekkdyrke – det vil si å legge på lag av ulike plantematerialer, som gress og løv ¬– gjør også at du på sikt kan få en svært porøs såjord av leirjord av den dårligste kvalitet. Derimot bør du ikke blande i sand – da kan resultatet i bli betongaktig i lengden.

Sandjord

I en ren sandjord finnes det få eller ingen jordaggregat (små leirkorn), og det mangler også porer som kan holde på regnvann og næring – alt renner raskt gjennom. Sandjorden blir dermed ofte næringsfattig og tørr.

Men også sand har sine fordeler: Den holder for eksempel jevnere temperatur og er mindre ugressvennlig enn leirjord.

For å forbedre sandjordens egenskaper og få den å inneholde mer jordaggregat og porer som kan holde på næring og vann, kan du gjøre på akkurat samme måte som ved en altfor kompakt leirjord; du tilsetter rett og slett løpende organisk materiale og dekkdyrker – slik bygger du opp mullinnholdet i jorden. Du kan også legge lag av gress på sandjorden og vanne med gullvann eller brenneslevann – det bidrar til en bedre såjord på sikt.

Bilde: Liselotte Roll

De organiske materialenes magi

Magien ligger altså i plantematerialet – ingenting fremmer en jord bedre – uansett utgangspunkt. Dessuten utvikler det organiske materialet mat til mikroliv og meitemark som forbedrer jordens struktur ytterligere, og som har kontroll på skadelige organismer og sykdommer.

Eksempel på jordforbedrende materiale i hager og pallekarmer:

• Kompostmateriale – gjerne halvt nedbrutt
• Stallgjødsel
• Bokashi – øker antallet meitemark betraktelig
• Gressklipp
• Planterester fra hagen
• Løv
• Barkmull

Gjødsle med planter med kraftige røtter

Det finnes også grønne planter som kan bidra til en bedre jord. Har du hard leire kan du eksempelvis bruke legesteinkløver eller vanlig honningurt. De har kraftige røtter som hjelper med å sprenge opp jorden. De er også svært populære blant bier og humler.

Tips

: Om du har en veldig vrien jord og ikke ønsker å forbedre den, kan det iblant være enklest å dyrke i høyden, for eksempel i pallekarmer eller ved hjelp av metoden «No dig».

SKREVET AV
Liselotte Roll, svensk hageinspirator, journalist og forfatter av bøker om natur, dyrking og dyr, som «Jord», «Odla för insekter» og «Höns som hobby».
(Foto: Sandra Birgersdotter Ek)
 

Flere tips og råd

Slik fungerer No dig >>