Julenissen - et symbol på julen!
Julenissen eller nissen, er en fantasiskikkelse som har blitt en viktig del av den norske juletradisjonen. Den norske julenissen, slik vi kjenner han i dag, er nok en sammensmeltning av den europeiske St. Nikolas og den vesle norske fjøsnissen.
Julenissetradisjonen
Fjøsnissen var en skikkelse som i følge skandinavisk folketro holdt til i uthusene på en bondegård. Han ble ofte beskrevet som en liten mann, ”ikke større enn et hestehode”, med langt skjegg og i grå klær gjerne med nikkers og en rød nisselue. Akkurat slik de fleste bønder gikk kledt i gamle dager (og som lever videre i skandinaviske mannsbunader). I norsk tradisjon overtok fjøsnissen for den norrøne gardvorden, en vette som passet på gården.
Hver julaften måtte fjøsnissen få sin obligatoriske tallerken med julegrøt for å gjøre han fornøyd. Hvis ikke ville fjøsnissen hevne seg på gårdens beboere. Han ble sett på som lunefull, og kunne derfor gjøre ugagn på gården dersom han ikke ble behandlet godt. Han hadde også i manges øyne overnaturlige evner. Blant annet kunne han gjøre seg usynlig med den røde nisseluen. Han måtte bare snu den. Vi alle kjenner til dette gjennom julesangen ”På låven sitter nissen” av Margrethe Munthe:
På låven sitter nissen med sin julegrøt,
Så god og søt,
Så god og søt.
Han nikker, og han spiser,
og han er så glad,
for julegrøten vil han gjerne ha.
Utover på 1800-tallet ble vår fjøsnisse blandet sammen med St. Nikolas, som var julemanden i Europa. St. Nikolas var opprinnelig en biskop som levde i Tyrkia på 300-tallet. Han ga bort arven etter sin avdøde far til fattige og gjorde dette i hemmelighet for at ingen skulle rose ham. Og det er her vi finner igjen dagens julenissen som gir bort gaver på julaften, slik vi kjenner han i den vestlige kulturen i dag.
Det tok imidlertid et par-tre tiår før julenissen slik vi kjenner han i dag kan sies å ha blitt populær og vanlig her i Norge. Julenissetradisjonen er derfor noe yngre enn juletradisjonen her i landet. Julenissen ble først populær i byene på Østlandet, og først noe senere utover på bygdene og i de andre landsdelene. På begynnelsen av 1900-tallet ble julekorttradisjonen mer og mer vanlig i Norge, og den vesle fjøsnissen ble etter hvert også en slags ”julenisse” gjennom bildeframstillinger på julekort.
Les mer
Slik lykkes du med juletreet – trinn for trinn >>
Dekorere og lys opp hjemmet til advent >>