Kåldyrkerens mareritt – kålsommerfugler, kålmøll og kålfluer

Det er ikke bare vi mennesker som setter pris på kål – den er dessverre mange insekters favoritt. Kålsommerfugl, rovsommerfugl, rapssommerfugl og kålflue er noen av dem som gjerne smasker i seg bladene. For å vinne kampen om avlingene må de bekjempes tidlig og aggressivt. Her er triksene som hjelper.

Skadedyr

Kålsommerfuglen og dens larver, de såkalte kålmarkene, er kåldyrkerens skrekk. De tar for seg på nesten alle korsblomstrede planter innenfor kålfamilien, som for eksempel brokkoli, blomkål og rosenkål. Sommerfuglene rekker i tillegg å lage to til tre generasjoner på ett år, som innebærer store mengder larver – og disse kan lett sluke en hel plante om de får nok tid.

Rovsommerfugler og rapssommerfugler er også kålelskende sommerfugler som utgjør en trussel mot avlingene. Ikke nok med at de spiser på plantene – hullene som de og kålsommerfuglene skaper kan også bli inngangsport til ulike soppangrep.

Kålmøll gjør stor skade på kålplanter

Kålmøllen er utseendemessig en ganske lite iøynefallende sommerfugl. Enkelte år eksploderer den i antall og kan da gjøre store skader på kålplanter. Enkelte kålsorter kan klare seg bedre enn andre, men har de lite mat går kålmøllen også løs på planter de liker mindre som ruccola, karse og gyllenlakk. Spesielt utsatt er brokkoli, blomkål og rosenkål.

Tegn på kålmøll er svarte prikker (avføring) i bladverket og gjennomsiktige flekker på bladene. Larvene sitter helst nær grove bladnerver. Iblant lager også møllen nett på undersiden av bladene.

Kålmøllen bekjempes enklest når eggene har blitt til grønne centimeterlange larver – du kan ofte se dem henge i tynne tråder under planten.

Den lille og store kålfluen

Kålfluer angriper korsblomstrede planter som kål, raps, oljeplanter, men også gress. Larvene spiser også på røtter. Vekselbruk er en god, forberedende beskyttelse mot kålfluer, i tillegg til beskyttende barrierer rundt blomstenes feste. Disse kan lages av eksempelvis fersk sagspon, tre-aske eller algemel.

7 tips for å motvirke angrep fra kålelskende insekter

Gi kålplantene gode forutsetninger – det forsterker forsvaret deres. Kål vil ha god tilgang til frukt og næring, og liker et relativt svalt vær – den foretrekker leirjord fremfor sandjord. Kål i regnfulle, svale områder klarer seg ofte bedre enn tørre og varme. Vann regelmessig.
Dyrk kålen under beskyttende nettingtunnel eller fiberduk. Dekk til allerede fra såing slik at ingen skadedyr kommer inn og legger egg. Forskjellen mellom tildekte og udekte planter er stor. Fiberduk beskytter også planter mot vind og lett frost, og gjør at mindre vann fordamper. Netting fungerer også godt, men ikke legg det for tett innpå kålen – insektene kan nemlig legge egg gjennom de små hullene på nettet.
Let og klem. Sjekk regelmessig under bladene – der kan både larver og gule egg gjemme seg. Mos begge delene mellom fingrene.
Dyrk mange ulike type planter, det gjør det vanskeligere for skadeinsekter å finne sin favoritt, både visuelt og når de lukter seg frem, og i tillegg er det bra for rovinsektene som spiser dem. Bokhvete og dill er populært blant mange rovinsekter, og kan gjerne såes her og der i blomsterbed og på dyrkeplasser.
Prøv gamle kjerringråd. Prøv å samdyrke med tomat og andre sterkt duftende planter, eller spray kålen med chili- eller såpevann.
Spray med Turex/larvebeskyttelse. Dette er et mikrobiologisk bakteriepulver som blandes med vann. Når larvene får i seg bakteriene ødelegges tarmsystemet deres og de dør. Bakterien Bacillus Thuringiensis er en bakterie som finnes naturlig på bakken. Middelet er godkjent for økologisk dyrking og brytes ned av solens UV-stråler etter noen dager, men er ikke godkjent i alle nordiske land. Produktene skader ikke biene, nyttedyr eller pattedyr, men beskyttelsesutstyr bør anvendes ved bruk ettersom middelet kan gi irritasjon.
Klipp bort det skadede. De angrepne plantene henter seg ofte inn igjen med litt pleie som regelmessig vanning og passelig mengde gjødsel.

SKREVET AV
Liselotte Roll, svensk hageinspirator, journalist og forfatter av bøker om natur, dyrking og dyr, som «Jord», «Odla för insekter» og «Höns som hobby».
(Foto: Sandra Birgersdotter Ek)