Kålrabi

På samme måte som mange andre kålsorter, er kålrabi fremavlet gjennom et selektivt utvalg fra villkålen. Som art er kan den fortsatt betraktes som ganske ung, og det er først på 1600-tallet at kålroten kommer til Europa.

Latinsk: Brassica oleracea var. gongylodes
Familie: Korsblomstfamilien (Brassicaceae)

Dyrk kålrabi – nyttig og ikke altfor krevende

I Norge er vi ikke like flinke til å dyrke kålrot som de er i for eksempel Sentral-Europa, der det er en betydelig mer populær og verdsatt kålsort. Med når det er sagt, finnes det derimot selvsagt mange som velger å dyrke denne herlige kålen hjemme i egen hage, for å kunne nyte fersk innhøstet kålrot i matlagingen.

Den krever ikke altfor mye av deg som dyrker, men trenger en jevn og rask vekst for å klare seg. Å bruke riktig jordtype med riktig pH-verdi er også avgjørende for om man kommer til å lykkes eller ikke. Plantingsjord eller urte- og grønnsaksjord passer bra for deg som vil dyrke kålrot i hagen.

Slik gjør du

  • For deg som vil ha en lengre innhøstingsperiode, kan du begynne å så kålroten i omganger, fra april til juli. Da skal den helst sås direkte på vekstplassen, men tenk også på at du trenger en temperatur på minst 5 °C for at den skal begynne å spire. Det kan derfor være nødvendig å forkultivere tidlig spiring innendørs, ca. 4–6 uker før utplanting.
  • Spiren skal settes ca. 1–2 cm dypt, og med en planteavstand på 20–30 cm. Om du sår frø i flere rader, må det også være en avstand på 40–50 cm mellom radene. Det tar ca. 5–15 dagen for kålrabi å gro.
  • Kålroten vokser gjerne på en plass der den får mye sol og varme. Utendørsplantingen kan du også med fordel dekke til med en fiberduk for en god og rask vekst, og for å beskytte mot skadeinsekter.
  • Sørg deretter for at kålroten vannes slik at den har god tilgang på vann. Bruk markdekke for å bevare fukten om det forventes lengre perioder med tørke. I disse periodene er det også viktig at du vanner regelmessig.
  • Grav deretter opp jorden med jevne mellomrom under hele vekstperioden, for å sørge for at vannet kommer helt ned i jorden.

Når kan jeg høste kålrabi?

Kålroten skal høstes når den fortsatt er ung, og når knollene måler ca. 8–10 cm i diameter. Dette er vanligvis fra august og fremover. Knoller som blir større enn det, blir ofte harde og seige, og overhodet ikke like gode som de yngre skuddene. Etter innhøstingen kan du ta bort bladene på kålroten, og deretter oppbevare dem for fremtidig bruk. Oppbevar dem likevel ikke lengre enn frem til slutten av januar, da de etter det gradvis mister både kvalitet og smak.

Pleieråd

Det beste når det gjelder pleie for kålroten er om den får vokse og gro raskt, uten avbrudd, og om den deretter høstes ung. Deretter har kålroten også godt av å gjødsles, men om du allerede har plantet i et gjødslet jordsmonn, trenger du ikke gjødsle mer.

Når det dreier seg om vanning, trengs det god tilgang til vann, og i tørkeperioder er det spesielt viktig at du vanner kålroten for at den ikke skal tørke ut. Du kan bruke markdekke over avlingen din for å bevare jordens fuktighet, men sørg også for å holde jorden luftig slik at vannet for mulighet til å synke ned, og ikke bare havner på overflaten. Den mest effektive beskyttelsen mot skadedyr er å dekke avlingen din med en fiberduk under hele vekstperioden.

Kålrabi – en ung delikatesse i kålfamilien

Selv om kålroten ligner en rotfrukt utseendemessig, er det en plante som tilhører kålfamilien. Den er likevel fortsatt ganske ny på markedet, i hvertfall om man ser på når den første gang ble omtalt, og når den faktisk ble ordentlig avlet. Det var i 1554 at en europeisk botaniker første gang beskrev kålroten – og på slutten av 1500-tallet var den blitt kjent i store deler av Europa, Nord-Afrika og det østlige Middelhavsområdet. I Norden ble den navngitt først på 1700-tallet, og fikk da navnet  kålrabi. I Irland forekom de første avlingene i 1734, og litt over hundre år senere ble den også dyrket i England. I USA måtte man vente helt til begynnelsen av 1800-tallet før kålroten ble beskrevet her.

Kålrabi eller kålrot?

Det er ikke uvanlig at man forveksler kålrabi og kålrot, og det finnes til og med dialektforskjeller i grenseområdene mellom Norge og Sverige der man bruker begge ordene for å beskrive denne kålen.

Hva bruker man kålrot til?

På kjøkkenet spiser vi kålrot både rå og kokt, og man pleier å si at de rå variantene smaker omtrent som selleri og reddik, mens de kokte variantene smaker som stammen på brokkoli, men både sprøere, mildere og søtere. Den er dessuten full av antioksidanter og vitaminer, såvel som fiber, magnesium, kalsium og kalium.

Hurtigfakta

  • Knollen kan veie mellom 0,5 og 5 kg og finnes i både grønn og fiolett.
  • På innsiden er knollen hvit i fargen.
  • Som kokt kan smaken beskrives som en noe mildere og søtere brokkolistamme.
  • Planten betraktes som en mellomting mellom kål og rot.
  • Kålroten er en toårig plante.
  • En populær, nyttig og vitaminrik plante, fylt med antioksidanter.
  • Plantene kan bli opptil 40 cm høye.

Les mer om kålsorter, få dyrkingstips og inspirasjon

Dyrk nyttige og dekorative kålplanter, som holder seg til langt utpå vinteren >>
Dyrk i plantekasse >>
Flere tips og inspirasjon for dyrking inne og ute >>

Icons/Arrow-left/24px/Black Created with Sketch. Icons/Arrow-left/24px/Black Created with Sketch. Icons/Arrow-left/24px/Black Created with Sketch. Icons/Arrow-left/24px/Black Created with Sketch. 36C1D222-8DE3-499B-89C5-F0ACC4A3840A Created with sketchtool. 3011D877-6B37-4181-ABF0-09D8986DA7C6 Created with sketchtool. Entre Created with Sketch. Hemleverans Created with Sketch. 68157682-FC5A-4945-89BC-A1A195DC0E74 Created with sketchtool. F4ECEC60-D397-44D2-87E9-2D4AD35A6F11 Created with sketchtool. Icons/Menu/24px/Black Created with Sketch. sort-alpha-desc