Kaprifol – planting og stell

Vitenskapelig navn (Latinsk): Lonicera caprifolium
Familie: Kaprifolplanter (Caprifoliaceae)

Duft og estetikk når du dyrker kaprifol

Vil du ha en plante i hagen som gir deg både farge og form, og som en bonus også dufter helt fantastisk? Da er kaprifolen helt klart et godt valg. Gi kaprifolen en lys plassering uten direkte sol, og noe å bukte seg langs, så er halve jobben allerede gjort – deretter tar denne planten over og kan piffe opp både nettinggjerdet i hagen og balkonger med sitt buktende vekstmønster og sine herlige blomster.

Slik dyrker du med stikling eller plante

• Aller enklest er det om du dyrker frem kaprifol fra en stikling eller ved å plante en plante.
• Begynn med å sette planten i en bøtte med vann, slik at den er helt gjennomfuktet før plantingen.
• Forbered en grop i hagen, eller i en ​​​​​potte for balkongen, der kaprifolen kan få ca. 60 cm dybde for røttene sine. Plantingsjord passer godt for kaprifolen din, enten den skal plantes ut i hagen eller stå i krukke. For hagen kan du blande plantingsjorden ut med jorden som allerede er i hagen for det beste resultatet.
• Sett planten ned i jorden og fyll opp med jordblandingen. Klapp siden jorden ned litt forsiktig, og vann deretter rikelig.
• Sørg for at planten har noe å støtte seg mot, for eksempel en treliss.

Vann regelmessig - kaprifolen må ikke tørke ut

• Hold deretter øye med kaprifolen din og vann den med jevne mellomrom. Sørg for at den ikke tørker helt ut – spesielt ikke i sitt første leveår, når den er ekstra følsom for tørke.
• Gjødsle kaprifolen din på våren, med fullgjødsel eller naturgjødsel og gjerne en gang på forsommeren også. Det må imidlertid ikke gjøres samtidig med selve plantingen, la det gå et par uker først.

Ekte kaprifol, villkaprifol eller ildkaprifol – hvilken er din favoritt?

Naturligvis finnes det massevis av fine og velduftende arter av kaprifol, og det som skiller disse, foruten farge og form, kan være ting som blomstringstider og hardførhet i ulike plantesoner. Velg f.eks. mellom ekte kaprifol, villkaprifol og ildkaprifol – som alle har ulike fordeler.

• Ekte kaprifol
  Ekte kaprifol er hardfør til plantesone 3, og får oransje bær til sine lyserosa eller kremhvite blomster. Blomstrer mellom mai og juni.
   
• Villkaprifol
  Til forskjell fra den ekte kaprifolen, er villkaprifolen litt mer hardfør, og tåler helt opp til plantesone 4. Villkaprifolen får røde bær, og dufter også betydelig sterkere enn den ekte kaprifolen. Den blomstrer dessuten litt senere enn den ekte kaprifolen, vanligvis rundt juli–september.
   
• Ildkaprifol
  Den fargesprakende varianten, ildkaprifolen, byr på oransje og skarlagensrøde blomster rundt juni–september, og er også hardfør opp til plantesone 4. Til forskjell fra den ekte kaprifolen og villkaprifolen, dufter imidlertid ikke ildkaprifolen, noe som gjør den godt egnet for de som kanskje kun vil nyte kunstverket, men ikke er spesielt glade i duften.

Pleieråd

For å holde kaprifolen din i god stand kan det være lurt å ta vekk eller renske de stygge greinene på planten. Om den vokser seg altfor stor, trenger den ofte å beskjæres eller tynnes ut for å holdes fin. Kaprifol vil gjerne vannes ofte og er overhodet ikke glad i tørke. Dette er aller viktigst å huske på i kaprifolens første leveår.

Slik håndterer du angrep fra skadeinsekter

Kaprifolens blomster kan angripes av kaprifolfjærmøll, som kan gjøre at blomstringen opphører helt noen år. Larvene spiser da av knoppene, noe som gjør at de blir brune og faller av, i stedet for å springe ut og blomstre som de skal. For å forebygge dette bør kaprifolen ikke plantes mot vegger, og den bør heller ikke utsettes for tørke. For å behandle pågående angrep kan man bruke bakterien bacillus thuringiensis eller et pyretympreparat. Dette skal gjøres fra knoppdannelse og frem til det er tid for blomstring.

En duftende skjønnhet med giftige innslag

Selv om kaprifolen kan forføre oss ved å sjarmere oss i senk med sine vakre ovale og blågrønne blader og sine gulhvite blomster som sprer herlig aromatiske vinder om kveldene, må vi samtidig være forsiktige med dens oransje og røde bær. Disse er nemlig giftige, og for den som skulle være så uheldig å få i seg disse venter bivirkninger som brekninger, ansiktsrødme, overdrevet tørst og til og med utvidede pupiller. Å spise disse bærene er derfor naturligvis noe man i aller høyeste grad bør unngå.

Arten dyrkes vanligvis som prydplante, og hører først og fremst hjemme i Europa og i Asia. Her i Norge er den hardfør opp til like sør for Oslo. Kaprifolen passer utmerket som klatreplante, og kan plantes mange forskjellige steder, da det er en hardfør og robust plante som ikke har altfor store krav. Enten du har planer om å plante kaprifol i hagen eller i ​​​​​​potte på balkongen, vil du kunne nyte en plante som tilfredsstiller flere av sansene, med både estetisk vakre blomster og en fantastisk, aromatisk duft.

Godt å vite om ekte kaprifol

• Blomstene kommer i samlinger, med ca. 3–5 cm lange kroner.
• Blomstene er hvite og gulaktige, noen ganger med et hint av rødt på utsiden.
• Kaprifol er en svært velduftende plante, spesielt på kveldstid.
• Bærene på kaprifolen er giftige og må ikke spises.
• Kan bli opptil 3 meter høy.
• Blomstrer i mai til juni.
• Dens slektning, villkaprifolen er en av fylkesblomstene i Sverige.

Les mer

Hvilken næring trenger plantene dine?
Finn svaret i vår næringsguide >>
Tips og råd for å lykkes med klatreplanter >>