Kirsebærtre – planting og stell

Vitenskapelig navn (Latin): Prunus avium alt. Prunus cerasus
Familie: Rosefamilien (Rosaceae)

I praksis går det an å dyrke et kirsebærtre fra en kirsebærkjerne, men det er betydelig enklere og mer praktisk å sette ned en ferdig plante. Som med andre frukttrær er det enkelt å plante, bare man har gjort et godt forarbeide både når det gjelder plasseringen av treet samt jordsmonnet treet skal stå i.

Velg et tre utfra hvor hardført det er, og naturligvis utfra hvilken type frukt du vil ha. I tillegg må plassen du har tenkt å plante kirsebærtreet på ha en veldrenert og luftig jord rundt seg. Det er altså ikke nok å fylle opp med god jord, om treet siden vil omgis av jord av dårligere kvalitet.

Kirsebær – hvilken sort skal jeg velge? Søtkirsebær ’Bigarreau Napoléon’ Middels sterk vekst, opprett tre med hvite blomster i mai og senere oransjegule frukter med rødt kinn. Søte og gode. Pollineres av blant annet ‘Hedelfinger’. Herdighetssone 4. Surkirsebær ’Fanal’ Opprett middels stort tre med svært rik avling. Mørk, stor og sur frukt. God husholdningsfrukt. Modnes fra midten av august. Selvfertil. En viktig sort i Norge. Herdighetssone 5. Surkirsebær ’Morellenfeuer’ Middels sterk vekst. Vinrøde bær med søtsyrlig smak, betydelig søtere enn mange andre sorter. Kjøttet løsner lett fra stenen. Bærer allerede i ung alder. Selvfertil. Herdighetssone 5. Surkirsebær ’Wormdal’ Middels stort, friskt tre med mørke-røde store frukter med syrlig smak. Selvfertil. Får bedre fruktsetting sammen med ‘Fanal’. Herdighetssone 5. Pollinering av kirsebærtrær Noen sorter kirsebær er selvfertile, det vil si at de kan polinere seg selv, men avlingen blir best dersom det finnes en annen sort i nærheten. Under ser du en oversikt over sorter som pollinerer hverandre. Sortene til venstre finnes i Plantasjens sortiment og polineres av sortene ovenfor. Se alle våre kirsebærtrær

   
Tips når du planter kirsebærtrær

• Før du forbereder en grop for kirsebærtreet ditt kan du plassere roten i vann, slik at den kan suge til seg vann og bli ordentlig gjennomvåt før plantingen.
• Grav deretter opp en ordentlig grop der du har tenkt å plassere treet ditt. Gropen bør være omtrent 80 cm dyp, og like bred – og du kan med fordel grave opp både sider og bunn før plantingen for at røttene enkelt skal kunne søke seg både utover og nedover.
• Plasser treet ned sammen med en ​​​​​​​​​​​​​​​​​staur, som siden skal fungere som en støtte for treet. Ikke la treet plasseres dypere enn potten den kom med. Den lille bulen som finnes lengst nede på stammen skal være over jorden.
• Spre kirsebærtreets røtter så bredt og vidt som mulig i gropen.
• Fyll deretter på med jord. Bruk jorden som allerede er der, og bland denne ut med plantingsjord for beste resultat. Vann rikelig.
• Etter at du har vannet kan du fylle opp med enda mer jord. Trykk jorden lett til med føttene.
• Bind treet mot pinnen du satte ned. Plasser deretter en gnagebeskytter rundt stammen for å beskytte den mot sultne dyr som mer enn gjerne vil gnafse på ditt nyplantede kirsebærtre.
• For å gjøre det lettere for kirsebærtreet å unngå tørking kan du dekke med litt torv den første tiden, noe som sørger for at bakken ikke tørker helt ut. Det er nemlig viktig at kirsebærtreet står fuktig i begynnelsen, til den har slått ordentlig rot.

Stelletips for kirsebærtre

Kirsebærtreet krever ikke noen større innsats når det gjelder pleie. Når det gjelder gjødsling er det lurt å avvente noen år før man begynner å tilføre gjødsel, akkurat som med andre frukttrær. Når det har gått noen år kan du derimot bruke langtidsvirkende gjødsel som du arbeider skikkelig ned i jorden rundt kirsebærtreet ditt. Ved en lengre tørke om sommeren kan det være lurt å vanne kirsebærtreet, men vanligvis klarer det seg bra med den nedbøren naturen selv byr på. Pass også på å se etter eventuelle skadedyr eller andre sykdommer på treet med jevne mellomrom.

Beskjæring av kirsebærtre

Når det gjelder beskjæring av kirsebærtreet, er det forskjellig fra andre frukttrær på den måten at det er veldig følsomt for en altfor hard beskjæring. Du skal derfor helst unngå beskjæring i de aller fleste tilfeller, men om det fortsatt må gjøres, må du sørge for at det kun er en lettere beskjæring, og at den gjøres om høsten. Et kirsebærtre som beskjæres om våren, risikerer å begynne å blø, og om man beskjærer for mye, vil treet mest sannsynlig dø. Det kan være et hardført tre i alle andre tilfeller, men når det dreier seg om beskjæring er det overhodet ikke like tøft.

Kirsebærtreet og de ulike sortene

Kirsebæret, som tilhører plommefamilien, finnes i flere ulike arter og sorter, og blant disse finner man for eksempel arten søtkirsebær under navnet moreller. Inndelingen stanser imidlertid ikke her, men kan videre deles opp i ulike variasjoner. Der havner for eksempel det vanlige søtkirsebæret, morellene og hjertekirsebæret. Naturligvis finnes det også fremdyrkede hybrider, der man har krysset søtkirsebær med surkirserbær for å skape en helt ny sort. I tillegg til søtkirsebæret finnes også surkirsebæret, som finnes vilt i store deler av Europa. Disse blir ikke like store som trærne som gir søtkirsebær, men når som oftest en høyde på rundt 4–10 meter.

Japansk kirsebærtre

Deretter har vi naturligvis de japanske prydkirsebærene, hvorav mange varianter også trives godt i det nordiske klimaet vårt. Det japanske prydkirsebæret finnes også naturlig i Japan, på den koreanske halvøy samt i mange kinesiske provinser. Når treet blomstrer, feirer de i Japan høytiden Hanami.

Kanskje har du besøkt Japan når kirsebærtrærne har stått i blomst en gang? Det er nemlig en populær turistattraksjon, samtidig som det er en viktig tid for japanerne selv også. Et kirsebærtre i hagen gir deg ikke bare muligheten til å nyte dette kunstverket på nært hold, men det gir også avlinger av det fantastisk gode kirsebæret, eller søtkirsebæret som vi også kaller for morell. Under gode forhold kan treet by på rikelig med frukt, som du enkelt kan plukke direkte fra treet så snart den er moden.

Korte fakta om kirsebærtrær

• Blomstrer i april–mai med vakre, hvite blomster i små klynger.
• Kirsebæret er egentlig en steinfrukt og ikke et bær.
• I Norge er det først og fremst sørkirsebær, moreller, som dyrkes.
• Kirsebærtreet er svært følsomt for beskjæring.
• Det finnes både søte og sure varianter av kirsebær.
• Kirsebærtreet med søtkirsebær kan bli mellom 15–30 meter høyt.

Flere tips og råd

• Våre beste tips for deg som vil lykkes med frukttrær
• Å lykkes med beskjæring