Latmannshage med lettstelte planter

Vanning, beskjæring og luking av ugress er ofte en stor del av hagelivet, men det trenger slett ikke å være sånn. Hemmeligheten bak en lettvinn latmannshage ligger hovedsakelig i plantene du velger. For å få en hage som stort sett klarer seg selv, bør du velge planter som tåler en trøkk, er tørkebestandige og som krever veldig lite eller ingen beskjæring i det hele tatt.

Lettstelte trær og hekker

Trær og busker gir en god romfølelse og hygge til hagen. Hvis du vil gjøre stellet så enkelt som mulig, bør du satse på sorter som krever ingen eller fint lite beskjæring. Blåhegg/junisøtmispel, krossved og rogn er noen hardføre varianter som kan passe.

Lettstelte klatreplanter

Klatreplanter som ikke trenger å klippes er også praktisk i latmannshagen. Eksempler på denne typen klatreplanter er eføy og villvin. Unngå hurtigvoksende sorter som må kuttes årlig. Klatreplanter på espalier ser ofte veldig ryddig ut, og de gir i likhet med trær og busker en god romfølelse.

Lettstelte stauder

Stauder, altså flerårige planter, fyller ut hagens rom. Etter hvert som de etablerer seg, klarer mange typer stauder seg fint helt uten stell – spesielt om du satser på stauder som tåler tørke og som ikke har spesielt stort næringsbehov. Dekker du i tillegg til åpne områder mellom plantene, slipper du også mye ugress. Epimedium/bispelue og storkenebb er eksempler på fine markdekkende planter.

Gi staudene en god start

Plant stauder som trives i området og herdighetssonen du bor i, da er sjansene størst for at plantene klarer seg selv. Plasser alltid plantene i det miljøet de trives best i, sørg for eksempel for at solelskende planter får sin plass i solen og skyggeplanter i skyggen. Pass på å gi plantene god jord, og husk å vanne under etableringen.

Stauder som klarer seg mer eller mindre selv

Visse stauder, blant annet de vi kaller bestemorsplanter, er ekstra robuste. Disse er gode valg for den som vil at plantene skal klare seg selv. De furter ikke om de ikke får gjødsel, må kanskje vannes i lange tørkeperioder, men i det store og hele holder de seg i live helt uten stell – i beste fall i flere tiår. Her er noen av dem:

• Spir/Astilbe
  Store og flotte blomster. Trives på en fuktig plass i skyggen.
• Kaprifol
  En velduftende klatreplante.
• Silkepeon
  Vakker som få, og overlever ofte på forlatte gårder i flere tiår. Vil ikke stå i for mye sol, men heller ikke ha det for mørkt.
• Duftskjærsmin
  Finnes det blomster som lukter bedre enn disse? Får ofte rikelig med hvite blomster på våren.

Se alle våre stauder

Lettstelte løkplanter

Om våren og høsten er det praktisk med blomsterløk. Etter at du har satt løkene, trenger du sjelden å gjøre noe mer. Tulipaner, snøstjerner, krokus og påskeliljer kommer opp og blomster lykkelig uansett, selv om også de kan ha godt av litt gjødsel nå og da.

Planlegging av latmannshagen

Invester gjerne i treplatting eller steinlagte overflater til sitteplassene i stedet for grusganger som må ryddes og rakes. La naturen få gå sin gang. Løv kan gjerne få ligge der de faller ned over vinteren, som et beskyttende teppe, og rakes inn under buskene på våren. Du kan også droppe å ha plen som må klippes regelmessig, og heller satse på blomsterenger – de trenger kun å slås én gang i året og er dessuten til stor nytte for pollinatorer.

Og husk, en latmannshage er kanskje ikke alltid perfekt, men det er også en del av sjarmen.

SKREVET AV
Liselotte Roll, svensk hageinspirator, journalist og forfatter av bøker om natur, dyrking og dyr, som «Jord», «Odla för insekter» og «Höns som hobby».
(Foto: Sandra Birgersdotter Ek)
 

Flere tips og råd

• Blomsterengen – et paradis for pollinatorene
• Spir – planteguide
• Peon – slik lykkes du
• Kaprifol – planteguide