Løpstikke – slik dyrker du din egen

Vitenskapelig navn (Latin): Levisticum officinale
Familie: skjermplantefamilien (Apiaceae)

Lettdyrket løpstikke

Løpstikke er en klassisk krydderurt, er den temmelig vanskelig å få tak i i dagligvarehandelen, så det er nok best å dyrke den selv hvis du vil være sikker på å ha løpstikke for hånden som tradisjonell smakstilsetning i supper, fiskeretter og sauser.

Dette er en mangeårig urt du vil ha glede av i lang tid, og som du kan høste av jevnlig utover sommeren. Innhøstingen fungerer dessuten utmerket som beskjæringsmetode. Løpstikken er svært enkel å dyrke og krever ikke spesielt mye av deg for å trives. Kjøp løpstikke som ferdige planter du kan plante rett ut i hagen, eller så den selv.

Såing av løpstikke innendørs

Hvis du vil plante ut løpstikke du har sådd selv, i hagen, lønner det seg å forkultivere den en stund innendørs før du planter den ut. Så frøene tynt i fuktig såjord. Dette kan gjøres i februar til mars. Når frostfaren er over og det er minst én plante i hver potte, er det på tide å plante dem ut.

Såing av løpstikke på friland

Det går også fint å så direkte på friland, men da må du regne med at det vil ta litt lenger tid. Selve utplantingen bør helst gjøres i urtejord, men løpstikken er en kraftig og hardfør vekst som trives i de fleste jordsmonn. Den trenger imidlertid næringsrik jord, og hvis du ser at den begynner å henge med stilkene og bladene i vekstsesongen, skyldes det som regel at det er for lite næring i jorden. Gjødsle i så fall med hagegjødsel eller kugjødsel.

Stell

• Det er viktig å vanne løpstikken. Jorden bør holdes lett fuktig hele tiden for at den skal trives. Den vil imidlertid ikke stå i vann, så det er også viktig at jorden har god dreneringsevne.
• Når det gjelder plassering, trives løpstikken aller best på et lyst og lunt sted, der det enten er direkte sol eller halvskygge.
• Blomstring og innhøsting gjøres helst når planten har fått vokst seg skikkelig til, altså mellom juli og oktober, avhengig av når den ble plantet ut eller sådd.

Anvendelsesområder for løpstikke – krydderurt og medisinplante

I historisk sammenheng har løpstikken vært kjent som medisinplante med flere bruksområder. Planten skulle blant annet være effektiv mot vond hals og hoste og dessuten lindre diverse mageproblemer.

Det fortelles også at planten ble regnet som et afrodisiakum, og rundt om på gårdene ble urten brukt for å øke appetitten og melke- og kalveproduksjonen hos kuer. Selv om den ikke blir brukt på samme måte i dag, verdsettes den fremdeles like høyt som krydderurt som for flere hundre år siden.

Løpstikken brukes primært som ingrediens og smakstilsetning i supper og sauser og til fisk. Det er de ferske bladene som skal brukes i supper, der du bare trenger noen ganske få blader for å gi en tydelig smak. Løpstikkebladene har en så kraftig smak at de har blitt brukt i buljongekstrakter og -terninger, og de har også vært brukt som smakstilsetning i forskjellige oster.

Hele planten kan brukes på samme måte som dill, men vær litt forsiktig, for urten har en svært kraftig smak, som også bevares ved koking. Kokte stilker kan med fordel brukes på samme måte som selleri.

Løpstikken er en hardfør og flott plante, som med sine vakre blader og blomsterklaser lyser opp i hagen. At den i tillegg kan inngå i mange oppskrifter og matretter, er en ekstra bonus. Smaken av løpstikke er kraftig og intens og minner om selleri med innslag av lakris. Den kommer opprinnelig fra Iran og middelhavsområdet, men takket være fysisk spredning i Europa, vokser den i dag vilt mange steder, også sør i Skandinavia.

Løpstikke – smak, duft og medisin

Løpstikken har en lang historie som krydderurt, men også som en viktig medisinplante og som beskyttelse mot skadedyr. Den sterke duften og smaken holder skadedyrene på avstand, noe som igjen betyr at denne flerårige urten sjelden blir rammet av sykdommer eller angrep fra insekter. Det er en viktig egenskap som gjør det mulig å dyrke i fred og høste store avlinger.

Fordi den er så hardfør og lettdyrket, har løpstikken vært viktig som urt og smakstilsetning i Skandinavia helt siden middelalderen, selv om den i dag i liten grad dyrkes kommersielt. Den er imidlertid et flott innslag i kjøkkenhagen.

Løpstikken kan, hvis den får lov til det, vokse til opp mot tre meters høyde. Det er bladene og frøene som har den skarpe og tydelige smaken av selleri. Løpstikken vokser seg større for hvert år, og du kan regne med å se nye bronsefargede bladrosetter vokse fram fra den kjøttfulle rotstokken. De doble til tredoble parflikete bladene skifter deretter farge til grønt.

Om høysommeren og utover mot sensommeren får løpstikken toppskudd med store klaser av blomster. Løpstikkens sjarmerende gule blomster på kraftige stilker lyser fint opp i urtehagen.

Noen fakta

• Kommer opprinnelig fra Iran.
• Ble tidligere brukt som medisinplante mot sår hals og hoste.
• Misjonerende munker brakte den til Norden i middelalderen.
• Ble også kalt kjærlighetsurt og skulle etter sigende være et kraftig afrodisiakum. 
• Har kraftig lukt og smak som holder skadedyr borte.
• Blomstrer sent på sommeren, fra juli til august.
• Kan høstes fra juni til oktober.
• Kalles også selleriurt.

Les mer om å dyrke spiselige vekster:

Dyrk din egen salat >>
Dyrking av grønnsaker – slik lykkes du >>