Hei!
Når du bytter butikk kan det påvirke muligheten for leveranse av de varer som du allerede har lagt i handlekurven. Om en vare ikke er tilgjengelig i butikken du endrer til, så blir varen automatisk tatt bort i fra handlekurven din.

Meitemark – de nyttige gartnerne

Meitemark – de nyttige gartnerne

At meitemark er viktig for jorden vet nok alle, men akkurat hva de gjør er kanskje litt mer ukjent. Her graver vi dypt inn i verdenen til de svingete markene.

Vi vet at meitemarken er viktig for avlingene våre. Allerede i det gamle Hellas kalte filosofen Aristoteles markene for ”jordens innvoller”, og i Egypt kunngjorde dronning Kleopatra (69-30 f.Kr) et total forbud mot å frakte dem ut av landet fordi de gjorde så mye for jordens fruktbarhet. Men hva gjør de egentlig der nede? Svaret er; mye!

Usynlig hjelp i hagen

Når meitemark spiser organisk materiale som blader og planterester, brytes det ned og næringsstoffer og mineraler blir tilgjengelige for nye planter. Meitemarkene får hjelp av de veldig små mikroorganismene som også foretrekker å spise blader og andre ting. Men selv mikroorganismer har nytte av meitemarkene. De liker markens avføring som består av organisk materiale og jordpartikler. Når det er rikelig med mark, øker derfor mikrolivet og blir mer aktivt.

Takket være samarbeidet mellom mikrolivet og meitemarkene blir jorden porøs, luftig og holder på næringsstoffer, oksygen og vann på en bedre måte – og plantene trives. Alt i jorden hører sammen på en veldig genial måte.

Bra for røttene

Meitemark blander også jorden. De trekker ned blader og plantedeler fra bakkens overflate og transporterer opp næringsstoffer og mineraler fra dyptliggende jordlag, slik at plantenes røtter lettere kan nå dem. Passasjene som markene etterlater seg kan dessuten brukes som luftige ”motorveier” som røttene kan bruke. Det er lettere for dem enn å trenge inn i den mer kompakte jorden.

De indre veggene i passasjene til markene er dekket av slim som holder dem stabile. Slimet inneholder næringsstoffer som plantene kan bruke. Nitrogren for eksempel, er lettere tilgjengelig i passasjene enn i jorden omkring.

Meitemark holder jorden sunn

Gjennom sitt arbeid hjelper meitemarken til å skape en rik jord, og derfor er det bra å ha så mye mark som mulig i all slags jord. En leirblandet sandjord blir mer næringsrik ved hjelp av meitemark, og en leirjord blir mer luftig.

Som om dette ikke var nok, kan meitemarken nøytralisere mange skadelige bakterier og sopp som de har fått i seg gjennom reisen sin i jorden, og dermed bidra til en mer balansert og sunnere jord. Det marken etterlater seg inneholder også en slags antibiotika som dreper enkelte skadelige sopper og bakterier i jorden.

Mange ulike arter av mark

Det finnes mange ulike arter av mark, og de antas å ha eksistert på jorden i nesten to hundre millioner år. Da de første plantene dukket opp, utviklet meitemarkene seg raskt. Meitemark av ulike arter trives i ulike miljøer, de kan for eksempel finnes i dyrkbart land, i skogsjord, i hagen, men også i ferskvann. Noen arter lever dypt i bakken, mens andre lever nærmere overflaten. I hagen er det hovedsakelig meitemark og gjødselsmark vi drar nytte av.

Hvordan dra nytte av meitemark

  1. Gi dem organisk materiale
    Meitemark vil ha mye kompost, gjødsel, gressklipp, bokashi og lignende. Sistnevnte gir mye mark på kort tid.
  2. Skap et uforstyrret miljø
    Meitemark liker ikke jordfresere og spader, så det er bra å dekke, dyrke eller bruke No dig-metoden. Dette er metoder der graving unngås så mye som mulig – da får marker fred og ro, og de kan formere seg.
  3. Gi dem et godt klima og fuktighet
    De fleste meitemark liker en temperatur på rundt ti grader og en fuktig jord. Dekkdyrking skaper et varmere klima til fordel for markene. Jorden holder seg mer fuktig og klimaet blir generelt jevnere. Markene kan da formere seg til langt ut på høsten, og starte tidligere på våren. I en dekkavling er markene også bedre beskyttet mot de som gjerne vil ha de som mat, for eksempel fugler, frosker, skogmus og flaggermus.
  4. Gi dem en nøytral pH
    De fleste marker vil ikke ha for sur jord, de trives derfor best i middels tung leire til lett sandjord og jord. Torv liker de ikke.
  5. Unngå giftstoffer
    Alt levende, også meitemark, lever best uten giftstoffer. De tåler kunstgjødsel i små mengder, men på lang sikt kan de bli skadet.


SKREVET AV
Liselotte Roll, svensk hageinspirator, journalist og forfatter av bøker om natur, dyrking og dyr, som «Jord», «Odla för insekter» og «Höns som hobby».
(Foto: Sandra Birgersdotter Ek)

 

Les mer

Mikroliv – hagens minste medhjelper
Sopp – plantenes backup
Nedbrytere – jordproduserende insekter i land og blomsterbed

Hagegreip Xact Fiskars

Lengde 120 cm

599,-
Les mer

Bokashibøtte 2-pk.

16 L, Grå

999,-
Les mer

Bokashistrø

1 kg

159,-
Les mer

Kompostbeholder Garden Easy

300 L, Svart

799,-
Les mer

Kompostbeholder Urban Garden

15 L, Grå

499,-
Les mer

Bokashistrø

2 kg

289,-
Les mer
Icons/Arrow-left/24px/Black Created with Sketch. Icons/Arrow-left/24px/Black Created with Sketch. Icons/Arrow-left/24px/Black Created with Sketch. Icons/Arrow-left/24px/Black Created with Sketch. 36C1D222-8DE3-499B-89C5-F0ACC4A3840A Created with sketchtool. 3011D877-6B37-4181-ABF0-09D8986DA7C6 Created with sketchtool. Entre Created with Sketch. 68157682-FC5A-4945-89BC-A1A195DC0E74 Created with sketchtool. F4ECEC60-D397-44D2-87E9-2D4AD35A6F11 Created with sketchtool. Icons/Menu/24px/Black Created with Sketch. order sort-alpha-desc