Plommer – slik dyrker du dine egne | Planteguide fra Plantasjen

Noe som mange ikke vet er at plommen er en plante som faktisk aldri har forekommet naturlig i naturen, men er helt og holdent skapt av menneskene. Det var dog for flere tusen år siden at den ble skapt i Asia for deretter å spres videre til de andre verdensdelene.

Frukt Trær Bier og andre nyttedyr

Vitenskapelig navn (Latin): Prunus domestica
Familie: Rosefamilien (Rosaceae)

Det er ikke vanskelig å plante et plommetre, så lenge du bare finner rett sort for nettopp din hage, og det klimaet du kan tilby det der. Spør gjerne oss på Plantasjen om du er usikker på hvilken sort som passer best for deg og din hage.

Det som er viktig å tenke på før planting er å velge rett plass allerede fra begynnelsen av, slik at du ikke trenger flytte på plommetreet ditt senere. Med rette forutsetninger fra begynnelsen av vil du få et tre som gir deg en herlig avling i mange år fremover, og som dessuten ikke trenger noen større kraftanstrengelse fra din side for å overleve og trives. Gi den i stedet tid og omtanke før og under selve plantingen, så er halve jobben allerede gjort. Deretter handler det mest om å holde øye med tilveksten, og å beskjære treet med jevne mellomrom.

Plommer – hvilken sort skal jeg velge?

Plomme ’Jubileum’
Fin sort med opprett vekst og mørkerøde, svært store frukter. Saftig og søtt fruktkjøtt av god kvalitet. Selvfertil. Herdighetssone 4.

Plomme ’Hauszwetsche’
Svaktvoksende, opprett, rundt tre med hvite blomster i mai og senere små, ovale, mørkeblå frukter som er klare til å plukkes om høsten. Selvfertil. Herdighetssone 4.

Plomme ’Opal’
Middels stort tre med middels store, rødfiolette, søte, saftige plommer med fast og lysegult fruktkjøtt. Svært god smak og syrlig aroma. Tidligbærende. Selbestøvende og meget god pollineringssort. Herdighetssone 4.

Plomme ’Reeves’
Tre med middels kraftig vekst. Får svært store, runde frukter med rødoransje farge. Utsøkt smak. Saftig og fast fruktkjøtt hvor kjernen lett løsner. Pollineres av bl.a. ‘Opal’, ‘Victoria’ og ‘Jubileum’. Herdighetssone 4.

Plomme ’Reine Claude d’Oullins’
Kraftigvoksende tre med gode avlinger av runde, ganske store, gule velsmakende plommer i august–september. Sentbærende. Delvis selvbefruktende. Herdighetssone 4.

Se vårt utvalg av plommetrær

Slik planter du et plommetre

Plommetreet kan egentlig plantes når som helst, så lenge det ikke er tele i marken. Det er best å plante det enten på sensommeren eller på høsten, da det er både varmt og nok med nedbør da. Men det går også fint å plante treet om våren.
Forbered en plass i hagen din der du allerede har en luftig og veldrenert matjord, som gjerne kan inneholde litt sand og stein. Det er altså ikke nok å kun tilføre en god plantingsjord, men det må finnes allerede fra begynnelsen av for at plommetreet ditt skal ha muligheten til å vokse seg til.
Regelen er at du kun skal bruke plantingsjord for jordforbedringsformål, og da skal den blandes ut med jorden som allerede er der.
Plassen skal også være lun og ha gode solforhold for plommetreet ditt, samt god drenering, slik at treet ikke risikerer å bli stående i vann over lengre tid.

Riktig størrelse på gropen

Gropen skal være både dyp og bred, slik at plommetreet får god mulighet til å slå både brede og dype røtter. Om du har veldig hard jord, kan det være nødvendig å grave opp enda litt bredere og dypere.
Ta sikte på å grave opp en grop som skal være rundt 50 cm dyp, med en diameter på rundt 1,5–2 meter.
Om du har en plass med naturlig helning i hagen din, er dette optimalt for drenering, men ellers kan du med fordel lage en liten forhøyning som du deretter planter treet på.
Når du setter ned planten i jorden, kan du forsøke å bre ut røttene så godt du kan.
Plasser en pinne inntil treet. Dette gir nødvendig støtte under oppvekstfasen.

Husk å vanne!

Vann ordentlig før du fyller på med jord igjen. Bland da ut jorden som allerede er der, med en veldrenert og luftig matjord. Trykk jorden lett til, men tråkk ikke, da dette pakker jorden for hardt ned.
Etter plantingen kan du sjekke om treet trenger å vannes igjen eller ikke. Om du planter ut på våren, er det spesielt viktig at du vanner dersom det skulle bli lengre perioder uten regn.
Enten kan du be oss om hjelp med å beskjære treet direkte hos oss på Plantasjen, eller du kan gjøre det selv direkte etter plantingen. Beskjæringen må finne sted før treet har rukket å slå rot på plassen.

Pleieråd og beskjæring av plommetrær

Plommetreet har godt av å beskjæres, men hvor og når beskjæringen skal skje, er litt avhengig av hva du vil at resultatet skal bli. For å minske treets størrelse uten å få epokormiske skudd, kan du beskjære rundt august måned, mens en beskjæring sent på våren i stedet fremmer skuddtilvekst på ditt nyplantede tre. Under beskjæringen er det viktig at det er tørt ute, slik at ingen soppsporer kan trenge inn i de nye snittflatene som dannes.

Gjødsling og vanning

I plommetreets første leveår trenger det som regel ingen tilførsel av næring. Skulle tilveksten derimot gå ulidelig sakte, kan du legge en form for gjødsel over jorden, slik som kompost eller kompostert kugjødsel. Til og med pellets med hønsegjødsel går fint, så lenge du bruker det forsiktig, da det er såpass kraftig. Risikoen med for mye gjødsling er nemlig at plommetreet ditt blir overfrodig, og da har det vanskelig for å slutte å vokse på slutten av høsten, noe som er nødvendig for at treet skal kunne overvintre.

Du vet at treet ditt vokser som det skal om det har en tilvekst på ca. 50–60 cm per år i sine første leveår. Om det bare vokser 10–20 cm, kan det være nødvendig å gjødsle treet, og skulle det vokse mindre enn dette er det noe feil med treet Plommetreet må vannes i tørre perioder, og dette er spesielt viktig i det første leveåret. Det trenger omtrent én bøtte med vann på sommeren, hvis det ikke regner. Du kan imidlertid stanse vanningen fra midten av august, dersom det ikke er ekstremt tørt.

I dag er plommen en av de aller mest populære fruktene i Øst-Europa, og plommetreet dyrkes i flere ulike sorter og varianter. Den tilhører også samme familie som eplet, pæren og kirsebæret. Plommetreet er et vanlig syn hos birøktere, da det gir godt med både nektar og pollen. I tillegg bærer det dessuten denne herlige frukten, som kan spises både fersk og kokt til kompott, i syltet form eller i tørket form, som svisker.

Utover å være et populært tre blant birøktere, er det likevel ikke altfor vanlig at vi planter plommetrær i hagene våre i dag, noe som er ganske merkelig – for med rett sort plommetre for plassen har du et tre, like enkelt som med et hvilket som helst frukttre, som dessuten bærer herlig søte og saftige frukter.