Hei!
Når du bytter butikk kan det påvirke muligheten for leveranse av de varer som du allerede har lagt i handlekurven. Om en vare ikke er tilgjengelig i butikken du endrer til, så blir varen automatisk tatt bort i fra handlekurven din.
Pollineringsskolen

Fakta om insekter og planter for barn og voksne. Utgitt av Pollinate Europe og Plantasjen.

Områder:

Hvordan blir en plante til?
Hva er et insekt?
Pollinering –slik fungerer det
Viktige pollinerende insekter
Kan du skille biene fra vepsene?
Hvordan blir det frukt og bær?
Blomster og pollinatorer = mat
Honningbien er et husdyr
La hagen leve
Planter som pollinatorer trenger
La gresset gro – Så en eng
Sørg for boliger
Planlegg og legg til rette!

Pollinerende insekter elsker blomster. Der finner de mat som sukkersøt nektar og pollen. Når de beveger seg inne i blomsten, fester det seg pollen til kroppene deres. Når de flyr videre, flytter de pollen fra en blomst til en annen. Det kalles for pollinering, og er det som gjør at blomsten kan sette frø som fører til at det blir nye planter som blomstrer neste år.

Det er alle biene, billene, sommerfuglene og blomster-fluene som sørger for at vi kan spise frukt og bær, og at det blir raps til olje og kløver til kyrnes beitemarker. Hvis det ikke fantes pollinerende insekter, måtte vi mennesker spist både kjedeligere og mer usunn mat.

Det sies at en tredjedel av alt vi spiser er avhengig av insektpollinering for å kunne utvikle seg og bære frukt. Insektene gjør oss en stor tjeneste – en pollineringstjeneste.

Nå må vi sørge for at også de har det bra! Bli med på reisen til pollinatorenes verden. 

Hvordan blir en plante til?

Løvetann, bringebærbusker og epletrær har røtter som går ned i jorden. Planten får næringen sin gjennom røttene. 

De blomstrer om våren, og om sommeren og høsten blir det frukt eller bær av blomstene. Men bare hvis pollinatorene hjelper til!

Inne i frukten eller bæret er det frø som faller til bakken eller flyr av gårde. Enten sår de seg selv, eller så hjelper dyr og mennesker til med å spre og plante dem. Når frøene kommer ned i jorden, begynner de å vokse og gro – og simsalabim – har vi en ny plante!

Hva er et insekt?

Det finnes flere millioner insekter i verden. Mange av dem har vi ikke engang oppdaget enda.

De siste årene har vi sett at det blir færre insekter i verden. Det blir også færre ville pollinatorer som solitære bier, humler, sommer-fugler, biller og blomsterfluer.

Et økosystem er alt det som lever og miljøet som finnes i et natur-område, enten det er lite eller stort. For at naturen skal ha det bra, må alt som finnes i økosystemet fungere. Her spiller insektene en viktig rolle. 

Et insekt kjennes lettest igjen på at det har seks bein. Bier er insekter som tilhører ordenen årevinger og overfamilien Apoidea. Til biene regner vi både honningbier, humler og solitære bier.

De har en tredelt kropp med hode, mellomkropp og bakkropp. Mellomkroppen har seks bein og fire vinger.

Øynene kalles fasettøyne. Fasettøynene består av mange små, sekskantede linser. Dette gjør dem veldig gode til å oppdage for eksempel raske bevegelser. De lukter med antennene sine.

Pollinering –slik fungerer det

En blomst består av hunn- og  / eller hann-deler. Noen ganger finnes disse i samme blomst, andre ganger er de i forskjellige blomster. 

Hunndelen heter fruktemne, og blomsten kan ha et eller flere.

Hanndelen heter pollenbærer og inneholder pollen.

Den øvre delen av fruktemnet kalles arret, og arrflaten er ofte klebrig. For at det skal dannes frø, må pollenkornet først lande på arret til fruktemnet. Plantene kan få hjelp til å flytte pollenet på flere forskjellige måter. Pollenkornene kan spres fra blomst til blomst ved hjelp av dyr, vind eller vann.

90 prosent av alle blomsterplanter pollineres av dyr, og da som regel av insekter. Pollinatorer hjelper til ved å frakte pollen på kroppen sin når de flyr fra blomst til blomst og samler mat.

Viktige pollinerende insekter – blomstenes helter

Blant de pollinerende insektene er det biene som er mest effektive. Men det er ikke bare honningbier som pollinerer, det gjør også humler og solitære bier. I tillegg hjelper sommerfugler, blomster-fluer og biller til med å pollinere ulike planter, slik at de kan gi frukt og formere seg. 

Insektene er også spesialiserte på ulike typer planter. Noen har lange tunger som kan nå inn i trange og smale blomster, og andre har korte tunger. Noen har pels der pollenkornene fester seg og blir med til neste blomst.

Planter og pollinatorer har utviklet seg sammen gjennom millioner av år. Blomsten kan benytte seg av forskjellige triks for å lokke til seg pollinatorer. Den kan ha ulike farger som pollinatorer tiltrekkes av, ha rikelig med pollen og nektar, dufte godt eller i enkelte tilfeller til og med se ut og lukte som et spesielt insekt.

Kan du skille biene fra vepsene?

Insekter kan være kjøttetere, vegetarianere eller altetende.

Vepser er rovdyr. De fanger insekter som de mater larvene sine med. Voksne vepser drikker mest nektar. Fordi vepser er interesserte i samme mat som oss, for eksempel kjøtt og søtsaker, kan de føles mer plagsomme enn biene. Brodden til vepsen er uten mothaker, og den kan derfor stikke flere ganger.

Honningbier, humler og solitære bier er vegetarianere som spiser pollen og nektar fra blomstene. 

I likhet med veps kan honningbier stikke, men de gjør det bare hvis du skulle komme til å klemme dem, eller hvis de føler at samfunnet deres er truet. Brodden til honningbien har mothaker, som gjør at brodden sitter igjen i huden når bien stikker. Da går bien i stykker og dør.

Humler har også brodd og kan stikke, men gjør det sjelden. Solitære bier har ingen samfunn å forsvare, og det er bare hunnene som har brodd. Den er svak og kort, så faren for å bli stukket er svært liten.

Drep aldri insekter hvis du ikke er helt nødt til det.

Alle insekter har en oppgave i miljøet og økosystemet, selv om vi ikke kan se nøyaktig hva de gjør. Noen av dem spiser andre insekter, slik at de ikke blir for mange. Andre blir mat til fugler, og andre igjen tar seg av døde dyr.

Hvordan blir det frukt og bær? 

Jordbær, bringebær og eple har frø som er synlige på ulike måter i den ferdig utvokste frukten.

Hvis du deler et eple, ser du kjernene.

Hvor mange kjerner har ditt eple?

Jordbæret har frøene sine på utsiden.

Kan du telle frøene til jordbæret?

Hvor finner du frøene i et bringebær?

Se om du kan finne ut av det!

Prøv å telle frøene i bringebæret ditt!

Blomster og pollinatorer = mat

Det sies at en tredjedel av all maten vi spiser er avhengig av å bli pollinert av insekter for å kunne utvikle seg og bære frukt.

Mat som dyrkes eller vokser vilt i Norden:
Eple, blåbær, bringebær, jordbær, raps og nype

Mat vi henter fra andre deler av verden:
Mandel, appelsin, banan, melon og kakao

Vi kaller dette for en økosystemtjeneste, fordi insektene bidrar til matproduksjonen vår. Men det er ikke bare vi mennesker som tjener på pollineringen, naturen hjelper seg selv også. 

Honningbien er et husdyr

Honningbiene er sosiale insekter som lever sammen. I løpet av sommeren kan det være ca. 60 000 bier i et samfunn. Det består av en dronning, noen hundre droner og tusenvis av arbeidsbier. Dronningen og arbeidsbiene er hunner, og dronene er hanner. Dronningen er moren til alle de andre biene i samfunnet.

Arbeidsbiene er svært flittige. Noen av dem arbeider innendørs, der de vasker, mater bilarvene, bygger vokskaker og tar seg av dronningen, som kan legge opptil 2 000 egg per dag. Andre arbeidsbier har utejobber og flyr ut og inn av bikuben for å hente nektar og pollen fra forskjellige planter.

For å kunne overleve og holde varmen i bikuben hele vinteren, må biene ha et matlager av honning.

Biene forteller hverandre hvordan man finner frem til de beste blomstene, ved å danse i spesielle mønstre. De kan vise hvor langt unna blomstene er, og i hvilken retning.

 

Vi mennesker holder honningbien som husdyr, fordi vi gjennom tusenvis av år har ønsket å høste den søte honningen som biene produserer av blomsternektar. Vi benytter oss også av bivoks, bipollen, propolis og andre nyttige produkter som biene produserer i kuben.

Birøkterne kan plassere bisamfunnene sine tett inntil dyrket mark, for dermed å få hjelp av biene til å pollinere blomstene. Da får de mer frukt og bær. Og god honning!

La hagen leve

Mangelen på mat og boliger er den største trusselen mot pollinatorene. Så lenge de er aktive, er de avhengige av at det finnes planter å hente nektar og pollen fra. Levende hager og blomstrende gressflater, busker og trær er viktige for å kunne tilby pollinatorene mat. Busker, stubber, steinrøyser og sandhauger blir fine boliger.

Pollinerende insekter trenger:

blomster som blomstrer fra tidlig vår til sen høst.
Ulike pollinatorer er aktive til ulike tidspunkt i løpet av sesongen. Gjennom hele denne tiden er det behov for gode planter som blomstrer og gir nektar og pollen. Løvetann er et eksempel på viktig mat for pollinatorer!

–planter som selje og hassel, som gir mat tidlig på våren, før andre blomster har rukket å springe ut.

at vi bevarer og skaper boliger der pollinatorene kan legge eggene sine. Ulike insekter liker ulike typer boliger.

vann! Sett gjerne ut et fat med vann og legg små steiner eller kuler i, slik at insektene kan lande uten å drukne.

et giftfritt miljø. Ikke bruk giftige stoffer i hagen din, da forstyrrer du balansen. Ugress mellom heller og i hageganger kan brennes bort i stedet for å sprøytes med gift. 

Planter som pollinatorer trenger

Pollinatorer trenger en rekke forskjellige blomster.

Les mer i Pollinate Europes planteguide om ville planter som blomstrer i løpet av sesongen på pollinateeurope.org.

Du kan lage en «bie-buffbie- é»!

La gresset gro!

Grønne plener er vakre, men gir ikke insektene mat – det er som en grønn ørken for dem! Gjør om noe av gressplenen til eng, så får du blomster og humlesurr i hagen din. Sett deg inn i hvilke blomster insektene liker, så forstår du nytten av såkalt ugress som løvetann og kløver.

Så en eng, slå en eng

En skikkelig sommereng vil ha næringsfattig jord og kan passe på et sted der gressplenen ser tørr og trist ut. Mangelen på næring skaper et miljø der ingen plante kan vokse så mye at den for-trenger alle andre. Ingen andre steder på jorden inneholder like mange arter som en blomstereng kan gjøre, hvis man regner antallet planter per kvadratmeter.

Et landskap med rike enger og naturlige beitemarker er også viktig for at fugler og særlig insekter skal trives, fordi de er avhengige av plantene. Artsmangfoldet gjør at økosystemet vårt blir mer robust og dermed tåler klimaendringer bedre.

Hvis man slår gresset med en ljå i stedet for med gresstrimmer eller ryddesag, rekker dyr som gjemmer seg i det lange gresset å komme seg unna.

En trimmer river av gresset, mens en skarp ljå skjærer det av med et fint snitt som er bedre for plantene.  

Ordna bostäder

Sørg for boliger

Pollinatorer trenger ikke bare blomster som gir nektar og pollen, de trenger også et sted å bo.

Eksempler på ulike miljøer og boliger:

De fleste humler ønsker å bo i huler under jorden eller i steinrøyser, og overtar gjerne et gammelt musebol.

Grav gjerne ned en blomsterkrukke på et solfylt og tørt sted, det pleier humlene å like. Man kan også bygge humlekasser.

Gravebier vil bo i sand. Sørg for at det finnes en haug med grus eller sand på et solfylt sted, og pass på at den ikke vokser igjen.

Morkne trestammer, stubber og ved gir fine boliger til murerbier og bladskjærerbier.

Visste du at bier av slekten Chelostoma kan sove i en blomst over natten?

Slik borer du hull som kan bli fine boliger. Hullene bør være 10–15 cm dype. 

Planlegg og legg til rette!

Lag en natursti for blomster og pollinatorer, og følg den gjennom hele sesongen.

Velg et sted som dere kan besøke ofte, og som ligger solfylt til. Stien bør være på rundt 20 x 20 meter, slik at dere får så mye som mulig å utforske. Velg gjerne et område med steiner og for-skjellige blomsterplanter som urter, trær og busker. Besøk natur-stien på solfylte dager, når insektene er ute og flyr. Prøv å utforske stedet mest mulig hver gang dere besøker naturstien.

Hvilke blomster finner dere?

Hvilken farge har blomstene?

Hvem besøker blomstene?

Hvor lenge blir den besøkende i blomsten?

Henter pollinatoren nektar eller pollen?

Undersøk hvilke boliger som finnes.

Hvilke pollinatorer bor i boligene?

Som en hjelp til å huske kan dere fotografere og bruke bildene til å sammenligne når dere kommer tilbake neste gang. Gjennomfør besøkene regelmessig fra tidlig vår til sen høst, slik at dere dekker en hel sesong.

Icons/Arrow-left/24px/Black Created with Sketch. Icons/Arrow-left/24px/Black Created with Sketch. Icons/Arrow-left/24px/Black Created with Sketch. Icons/Arrow-left/24px/Black Created with Sketch. 36C1D222-8DE3-499B-89C5-F0ACC4A3840A Created with sketchtool. 3011D877-6B37-4181-ABF0-09D8986DA7C6 Created with sketchtool. Entre Created with Sketch. 68157682-FC5A-4945-89BC-A1A195DC0E74 Created with sketchtool. F4ECEC60-D397-44D2-87E9-2D4AD35A6F11 Created with sketchtool. Icons/Menu/24px/Black Created with Sketch. order sort-alpha-desc