Saksedyr – til både nytte og besvær i dyrkingen
Saksedyr spiser blant annet bladlus, midd, pærebladlus, larver og sommerfuglegg – de renser dermed opp blant mange skadeinsekter som kan ta for seg på avlingene våre. Men iblant søker de seg også til våre egendyrkede planter. Her er triksene som kan hjelpe hvis det blir for mange av dem.

Saksedyr er en del av en fungerende hage og de anvendes ofte i kommersiell bær- og fruktdyrking for å holde kontroll på skadeinsekter, men iblant – når tilgangen til mat er begrenset – kan de også utgjøre et problem. Da går de nemlig over til å spise på levende planter, selv om de egentlig foretrekker noe annet som insekter og nedfallsfrukt. Når de lager hull i blad svekkes plantene og blir mer mottakelige for soppsykdommer, for eksempel.
Skadedyr har unike egenskaper
Skadedyr er interessante små dyr, og de er også unike i insektsammenheng – de har nemlig morsinstinkter. Hunnen passer nøye på eggene sine gjennom å snu og pusse dem, og hun sysler med de nyklekte ungene sine.
De unge nymfene spiser plantedeler, midd, bladlus og småinsekter. Sammen med voksne saksedyr er de til stor nytte, blant annet i kompost, der de hjelper til med nedbrytingen. Men saksedyr kan ikke skille mellom ville planter og de vi gjerne vil ta vare på i hagen. Derfor hender det at de begir seg ut på planter som tomat, poteter, bladbete og georgineknoller. Sistnevnte har vist seg å være en av deres favoritter.
Hvis saksedyr blir et altfor stort problem, finnes det metoder for å forsøke å redusere antallet. Men ikke drem dem. Det er mye bedre å prøve å flytte saksedyrene eller avskrekke dem fra plantene eller området du vil beskytte.
Bli kvitt saksedyrene – reduser trivselen deres
Saksedyr liker ikke altfor ryddige hager, men vil helst ha fuktig kompost, hageavfall og tett vegetasjon – akkurat som de fleste andre insekter.
På dagtid gjemmer de seg ofte på mørke og fuktige plasser, som for eksempel i åpninger og mellomrom, postkasser eller i litt fuktige klær på vaskestativet.
Har du store problemer med saksedyr i et drivhus eller en i spesifikk del av hagen, kan det derfor være verdt å se om det er mulig å redusere fuktige, mørke steder der de kan gjemme seg. Løft på utepottene, gjør rent og unngå å ha presenninger og annet avfall som ligger i et hjørne og gir fuktige, lokkende gjemmesteder.
Sett ut fuktige feller
En måte å redusere antallet saksedyr på er å sette opp ulike type feller. Du kan for eksempel rulle sammen en fuktet avis eller et stykke papp og legge det der de pleier å oppholde seg. Gjennom dagen kryper saksedyrene inn i det fuktige materialet ,og du kan enkelt ta med deg fellen og legge den på et bedre sted – kanskje oppe i epletreet, der de kan få jage skadeinsekter?
Du kan også fylle krukker med fuktet tøy, papir eller fuktig plantemateriale og legge på siden i blomsterbedet. Glem ikke å tømme dem.
Avskrekk med barrierer
En metode for å avvise saksedyrene på en vennlig, men bestemt måte er å bygge barrierer. Du kan for eksempel helle kalk på dobbeltsidig teip og sette rundt planten eller dyrkeplassen. Saksedyrene liker ikke å komme seg over dette hinderet, og som en bonus hjelper det også mot snegler.
Kjerringråd som bruk av hvitpepper og hvitløk anses å ha effekt. Du kan blande det med vann og spraye på ekstra utsatte planter. Hvitpepper kan også strøs i bunnen av postkassen, om du har mange saksedyr der. Også peppermynteolje kan fungere for at ikke saksedyrene skal kunne dufte favorittplanten sin.
Glem ikke at saksedyr er et nyttedyr
Uansett hvilken metode du benytter for å redusere saksedyrangrep, så husk at saksedyret først og fremst er et nyttedyr. Ett eneste saksedyr kan spise tusentalls bladlus gjennom en hel sommer, og de hindrer dermed mange større bladlusangrep.
Derfor er det lurt å agere med litt betenkningstid, og bare hvis det virkelig er behov for tiltak. Kanskje oppdager du at du har for få saksedyr, og at du ønsker å få dem til å trives fremfor å fjerne dem, med for eksempel et fuktig bosted blant pærene der de kan fange pærebladlus.
SKREVET AV
Liselotte Roll, svensk hageinspirator, journalist og forfatter av bøker om natur, dyrking og dyr, som «Jord», «Odla för insekter» og «Höns som hobby».
(Foto: Sandra Birgersdotter Ek)
Se flere tips og råd
Brunskogsnegler – slik blir du kvitt dem >>
Bladlus – hobbygartnerens plage >>
Kåldyrkerens mareritt – kålsommerfugler, kålmøll og kålfluer >>