Selleri – slik dyrker du din egen | Planteguide fra Plantasjen

Mange barn rynker på nesen når man snakker om selleri, men desto flere har også med tiden lært seg å se hva denne urten faktisk kan bidra med, både smaks- og duftmessig. Navnet sitt, graveolens, har den fått nettopp på grunn av den latinske betydningen, «sterkt luktende», og den som har hatt med selleri å gjøre skjønner nok hvorfor den ble døpt til dette.

Grønnsaker

Vitenskapelig navn (Latinsk): Apium graveolens
Familie: Skjermplantefamilien (Apiaceae)

Å dyrke selleri

For deg som, i likhet med mange andre, synes selleri er en aldeles utmerket urt for matlaging og smakstilsetning, kan det være gøy å dyrke sin egen selleri i hagen. Ved hjelp av god førkultivering, tålmodighet, omtanke og pleie, kan du med fordel få en riktig så fin avling til høsten. Ettersom den imidlertid bruker litt tid på å vokse, må du så frøene tidlig på året, gjerne allerede i februar.

Guide – steg for steg

Sett frøene direkte i molden eller i en potte allerede i februar, men unngå å dekke med jord, da frøene trenger lys for å vokse. Dekk over spirene med en plastpose for å bevare fuktigheten, og sørg for å holde dem konstant fuktige under hele spiringstiden, som vanligvis er mellom 2 – 3 uker.
Før utplanting må du myke opp plantene og la dem venne seg til utendørsklimaet. Dette gjør du lettest ved å plassere plantene ute en begrenset tidsperiode hver dag, som du siden øker etter omtrent en ukes tid. Avvent med å plante ute til jorden har nådd en temperatur på ca. 15 grader, for å forhindre en for rask blomstring.
Velg deretter en jord som er dyp, rik på muld, og jevnt fuktig. Selleri er glad i mye næring, så sikre at jorden også er velgjødslet for at sellerien skal trives. Den vil gjerne ha mange mineraler, noe du kan gi den ved å tilføre litt aske og/eller litt tang. Ellers kan du til og med dekke jorden med gressklipp, noe som også gjør at jordsmonnet holder en jevn fuktighet.
Plasser plantene dine på et solfylt, men relativt vindstille sted i hagen. Så plantene med ca. 20 – 30 cm mellomrom, og 30 – 40 cm mellom radene, slik at sellerien din får god plass til å vokse.
Sørg for å vanne avlingen din med gjødselvann gjennom hele sommeren, for å sikre at sellerien din vokser seg ordentlig stor og fin.
Det er ingen grunn til bekymring om det skjer lite i begynnelsen etter plantingen. Det er først og fremst på sensommeren og høsten at sellerien virkelig begynner å vokse. Om du dekker sellerien godt til på høsten, kan den til og med tåle et par minusgrader. Du trenger derfor ikke høste sellerien med en gang den første frosten kommer, men kan vente til telen kommer.

Når kan jeg begynne å høste?

Om du har en sort som krever bleking, kan du høste omkring 6–7 uker etter at du har påbegynt blekingen. Hvis ikke er det begynnelsen av august som er veiledende tid for høsting av selleri.

Bleking gjøres for å få frem ordentlig sprø og milde stilker, og blir som oftest gjort i begynnelsen av august. Da begynner man med å ta bort alle de styggeste ytre bladene, for deretter å pakke stilkene inn i bølgepapp eller annet pappmateriale. Dette skal festes slik at selleristilkene står stødig i en sylinderformet kartongbeskyttelse, med bladene tittende opp i midten. Man kan med fordel samle litt jord rundt sylinderen for å gjøre den ekstra stødig. Deretter skal den stå slik til det er klart for høsting.

Pleietips for selleri

Når sellerien er plantet, krever den ikke altfor mye pleie fra deg, men klarer seg ganske så bra på egenhånd. Det du trenger å gjøre er å sikre at den har jevn fuktighet under hele vekstperioden, og du kan også sørge for å holde ugresset mest mulig unna. Spa gjerne opp jorden rundt plantene med jevne mellomrom også.

Sellerirot, stangselleri, stilkselleri eller bladselleri

I dag snakker man om at selleri finnes i tre ulike varianter: Stangselleri, sellerirot og kinesisk selleri. Stangsellerien, som også kalles for stilkselleri eller bladselleri, dyrkes for bladene og stilken. Selleriroten på sin side, dyrkes som en rotgrønnsak, og den kinesiske sellerien har sterkere og mørkere smak enn stangselleri. Felles for alle sorter selleri er dog at det først og fremst er rot, blad, stilk og frø vi bruker fra planten.

En nyttig urt, en smakstilsetter til likør eller afrodisiakum.

Allerede i antikken ble det dyrket og brukt selleri, spesielt ved begravelser, men den ble ikke omtalt som kjøkkenplante i det norske kjøkken før på 1600-tallet. Oljen fra fruktene har blitt brukt i produksjon av alt fra brennevin og likør til parfymer, men denne urten har lenge har et rykte på seg for å være et naturlig afrodisiakum, som ungkarene ble frarådet å spise i gamle kokebøker fra 1800-tallet.

Sellerien har sin opprinnelse i Asia, men har i over 3000 år blitt dyrket i Middelhavsområdet, der man allerede i oldtidens Egypt brukte selleri til både krydder og som medisinplante. Det var romerne som tok sellerien med nordover, og i Norge antas den å ha eksistert siden middelalderen. I begynnelsen brukte man dog først og fremst frø og blader, og det skulle gå lang tid før man begynte å bruke selleri som grønnsak i matlagingen. I dag forekommer den derimot like gjerne i salater som i gryter og supper, og er til og med standardingrediens i den velkjente drinken Bloody Mary.