Slik lykkes du med forkultivering i drivhus og dyrkingstunneler

Drivhus og dyrkingstunneler fanger solens varme, noe som innebærer at plantesesongen både kommer i gang et par måneder tidligere og varer lengre på høsten. Men det er faktisk også mulig å så i dem når det er skikkelig kaldt. Spinat, reddiker, gulrøtter, dill, persille, salat og mye mer er sånt som det går an å så allerede under vinteren, om du har forberedt jorden på høsten. 

Fordelene med å så i drivhus og dyrkingstunneler allerede under vinteren er mange: Du sparer plass innendørs, du får planter som slipper å herdes – de er allerede vant til kulde – og du slipper en del skadeinsekter som kommer på vårparten. Dessuten havner frøene i ugressfri jord, og de er samlet på en god arbeidshøyde der du kan stelle dem.

Mange grønnsaker er mulig å «kaldså» i brett, krukker og andre ting som egner seg til å dyrke i. Resultatet blir tidligere avlinger og planter som når de tas opp, frigjør plass til dyrkinger som kommer litt senere. Med litt planlegging kan du med andre ord forkultivere planter og dyrke gjennom hele året. 

Vintersåing

Vintersåing er nettopp det – såing gjennom vinteren. Dill, spinat, asiatisk kål, gulrøtter, redikker og portlak er eksempler på det du kan så også når det er minusgrader ute. Men det er også mulig å så mange blomster, spesielt slike som sår seg selv på høsten. Du sår som vanlig og dekker deretter med jord og et lag snø som smelter når det slår om til plussgrader. Deretter vanner du frem til det er klart for innhøsting eller utplanting. Står plantene lenge i samme jord bør du tilføre næring etter en stund.

Når du har høstet inn eller plantet ut på våren kan du bruke dyrkingsplassen til de senere vårsåingene som krever mer varme og lys.

Tips ved frost: Dyrker du sorter som er ømfintlig for kulde, bør du dekke med fiberduk om frosten slår inn. Frostvakt er også smart å ha når det blir ordentlig kaldt. 

Vårsåing

Når vinteren slår om til vår i mars/april, er det mye som kan sås i drivhuset eller dyrkingstunnelen; flere sorters kål, sukkererter, salat, løk, nepe, sommergulrot og erteskudd for eksempel. Dyrk noen få sorter i starten, slik at du lærer deg hvordan de fungerer. Mange planter blir store når du potter om et par ganger.

Du kan så i bedd, kar, potter eller pluggbrett – hva enn som passer deg best. Alle frøene trenger ikke en egen potte, det går fint an å så bredt i en så-eske og plante om når de har kommet opp et stykke. Bare pass på at du gjør det før røttene har rukket å surre seg inn i hverandre.

Det pleier være passende å plante ut de fleste forkultiverte planter når de er et par desimeter høye. Da er de også mer resistente mot skadedyr enn om du hadde sådd ute på friland. 

Les deg opp på hver frøsort

Når du planter et frø kan det være lurt å undersøke om lyset og varmen er tilstrekkelig eller om du skal vente med såingen et par uker. Enkelte planter blir altfor tynne og hengslete om de sås for tidlig og får for lite lys. Tomat kan eventuelt toppes og reddes, mens andre planter, som solsikke kan ikke det.

Når plantene får tilstrekkelig med lys blir de små, sterke og robuste, noe som gjør at de klarer seg bedre. Varmekrevende planter som agurk er det heller ikke noe poeng i å dyrke for tidlig. 

Sommer i drivhuset

Under sommeren finnes det ingen grunn til å ta opp plassen i drivhuset eller dyrkingstunnelen til sånt som like gjerne kan vokse utendørs – bruk heller plassen på planter som vil ha det ordentlig varmt, som drivhustomat, drivhusagurk, chili, paprika, druer, melom og aubergine. Etter innhøstingen av disse kan du igjen så bladgrønnsaker som vintersalat, redikk og asiatisk kål – så er du sikret en herlig og lang sesong.

SKREVET AV
Liselotte Roll, svensk hageinspirator, journalist og forfatter av bøker om natur, dyrking og dyr, som «Jord», «Odla för insekter» og «Höns som hobby».
(Foto: Sandra Birgersdotter Ek)
 

Mer om å så og dyrke på vinteren

• Vinterså på friland og i pallekarmer
• Så i plastkasser på vinterstid og få hardføre planter til våren