Sopp – plantenes backup

Når du hører ordet ”sopp”, tenker du kanskje i beste fall på en god champignonsuppe eller i verste fall på en hussopp som bryter ned veggene i sommerhuset. Men sopp finnes omtrent overalt; i kalde polarmiljøer og på dyphavsbunner, men fremfor alt finnes de nede i jorden. Der finnes det fullt av sopptråder som sprer sine fine nett. Sopp er med andre ord mye mer enn de fruktknoppene vi ser ovenfor bakken, som for eksempel kantareller og fluesopp. Faktum er at de fleste sopper mangler en synlig del over jordoverflaten.

Soppens nytte i hagen

Sopp kan bryte ned ordentlig harde materialer som for eksempel tre, som andre nedbrytere som meitemark og mikroliv sliter med. De er derfor en viktig del når organisk materialet skal bli til jordforbedrende mull (torv, bark og plantejord). Sopp forbedrer også jordstrukturen, ved at trådene holder jorden på plass og binder løse partikler. Det gjør at jorden holder på vann, næring og mineraler på en bedre måte. Jorden beskyttes også bedre mot kraftig regn og tørke.

Bilde: Liselotte Roll

Livsviktig samarbeid med plantene

Sopp og planter samarbeider og lever i en forunderlig symbiose som kalles mykorrhiza. Faktum er at over 80 prosent av alle planter trenger eller drar fordeler av sopp av ulike slag. Gjennom dem kan plantene ta opp næring og mineraler av jorden bedre, herdes lettere mot tørke og iblant til og med sette frukt tidligere. Det som skjer er at sopptrådene vokser inn i en plantes røtter, og blir da til fintrådete rot-forlengelser som gjør at planten lettere kan ta opp næring og vann fra omgivelsene, for eksempel næring som den ellers ikke ville nådd. Soppene kan også frigjøre viktige mineraler fra stein eller fjell. I retur får soppen karbohydrater fra planten. Det blir en slags «two way street». På tross av at dette skjer døgnet rundt, overalt på jorden, er det få som tenker over dette – eller at en stor del av plantene våre ville forsvunnet hvis denne symbiosen ikke fantes.

En egen sopp

Sopp av ulike arter foretrekker ofte en eller en viss type planter. Derfor kan du finne chaga (bjørkesopp) i nærheten av bjørk, og ospeskrubb i nærheten av osp. Om du graver opp en blåblærplante i skogen og planter den i hagen vil den mest sannsynlig ikke sette seg ordentlig i jorden fordi den da mangler sin spesielle sopp. Ta med deg litt av «soppjorden» fra skogen så vil du lykkes bedre. En annen plante som ikke kan dyrkes uten «sin sopp» er orkidéer – de vil rett og slett ikke vokse om de ikke får tilgang til nøyaktig sin «orkidésopp».

Slik kan du dra fordeler av de nyttige soppene

De nyttige soppene i hagen trives best om du ikke gjødsler for mye og unngår mineralgjødsel og flytende næring. De liker nemlig ikke for mye fosfor. Det finnes også et annet problem med for mye gjødsel – hvis planten kjenner at den har altfor god tilgang på næring kan den finne på å kvitte seg med sopptrådene ettersom den tar opp tilstrekkelig med næring uansett. Skulle det senere komme en periode med mindre næring får den da problemer ettersom rotsystemet ikke lenger er like effektivt. En moderat mengde næring er dermed best. Dekkdyrking fungerer bra og gir også et fuktig, uforstyrret miljø til soppen. Mangfold og grønt som dekker bakken er også fint, det gjør at det alltid finnes vertsplanter til soppene.

SKREVET AV
Liselotte Roll, svensk hageinspirator, journalist og forfatter av bøker om natur, dyrking og dyr, som «Jord», «Odla för insekter» og «Höns som hobby».
(Foto: Sandra Birgersdotter Ek)