Dyrke i plantekasse – slik lykkes du

Dyrke i plantekasse – slik lykkes du

Dyrk egne grønnsaker, krydder og bær på en enkel og lettstelt måte i plantekasser. Disse kan du plassere både i hagen og på terrassen, det er bare underlaget som setter grenser.

Plantekasser

En plantekasse (også kalt "pallekarm") er en stabelbar ramme som finnes i to ulike størrelser. Høyden velger du etter hva du skal dyrke, og hvilken arbeidshøyde du ønsker. For salat og andre planter med små røtter holder det med en enkel karm. For planter med et mer dyptgående rotsystem som for eksempel poteter trenger du to eller tre høyder. Ved å starte med dyrking i plantekasser opparbeider du deg kunnskap og erfaring, for og kanskje senere utvide til en kjøkkenhage eller koloni.

Les mer: Slik bygger du plantekasse

I hagen

Plasser plantekassene på en solrik plass, og gjerne i nærheten av huset. Da har du rask tilgang til det gode, og får et flott blikkfang. Dekk bunnen på plantekassen med en fiberduk, la den gå opp et stykke på innsiden av kanten og fest den, eller legg våte aviser (uten stifter) i bunn. En plantekasse rommer ca. 200 liter jord. Lag en jordblanding bestående av halvparten natur gjødslet jord og halvparten kugjødsel. Om du vil kan du dekke bunnen med planterester og løv.

Rundt omkring

Har du flere plantekasser på et område, kan du velge kan du velge materialet rundt kassene etter hvilken stil som passer deg. Grus, brostein eller gress. Det er praktisk og kunne komme til med gressklipper eller trillebår mellom plantekassene for å lette arbeidet.

Plantekasse på balkong eller terrasse

Jo visst kan du dyrke på balkongen! Størrelsen er selvsagt begrenset, men med den lille plantekassen får man plass til både dyrking og en liten sittegruppe på de fleste balkonger. Leie i vest og øst er kanskje det mest ideelle, med halve dagen sol og halve dagen skygge. Sørvendte balkonger er det beste om du vil dyrke bær, frukt, tomater og agurk.

På balkonger mot nord er utfordringen litt større, men salat og enkelte kålsorter kan trives også her. Dekk bunnen på kassen med grovplast slik at vann og jord ikke renner ut (naboen under setter nok ikke pris på det), la plasten gå opp et stykke på innsiden og fest den, Fyll bunnen med to store sekker lecakuler for god drenering. Fyll deretter på med jord.

Tidlig start

I plantekassen blir det varmere enn det er i bakken, slik at du kan plante tidligere der enn i kjøkkenhagen. Les anvisningen på hver enkelt frø pose, men start gjerne litt tidligere i plantekassen.

Tips til hva du kan dyrke

Velg det du faktisk liker, både av type og mengde. Det er ikke noe poeng og dyrke masse bønner hvis ingen i familien liker det. Tenk også på hvor mye tid og energi du vil bruke på dyrkingen. Hvis du setter i gang med et alt for stort prosjekt, kan det ødelegge noe av gleden med hele dyrkingen.

Krydder

Krydder kan brukes til mye og er lett og dyrke frem, de er dessuten vakre og se på, og lukter godt. Om du lar noen planter gå i blomst lokker du sommerfugler, bier, humler og andre nyttedyr til hagen din. Ellers får du best krydder hvis du høster regelmessig.

Dyrk i høyden

For å utnytte plassen er det lurt og blande planter som blir høye, med mer lavt voksende planter. Eksempler på høye sorter er tomat, agurk, bønner og sukkererter.

Salat

Som eksempel på salat kan vi nevne den populære ruccola, bladspinat og bladsalat. Bladene høstes løpende gjennom hele sesongen, og gir deg en frisk og velsmakende salat. Så frøene i omganger med et par ukers mellomrom frem til august, da har du salat godt ut på høsten. Gjør jordoverflaten jevn, lag furer med hånden og så – superenkelt.

Bestem selv om du vil så i rader, sirkel eller sikksakk. Hvor dypt frøet skal, står på hver enkelt pose. Salat krever ingen hard beskjæring, ettersom de høstes så fort de kommer opp. Beskjær slik at det ikke blir trangt om plassen, men la de røre hverandre. Da får du god salat og fine kasser.

Ikke bare grønnsaker

Plantekasser forbindes gjerne med grønnsaker, men alt kan dyrkes i en plantekasse. En blomstereng, bærbusker, rabarbra, epletrær, tulipaner, sommerblomster, bare fantasien setter grenser.

Planteskifte

For å få maksimalt ut av jorden bør du ikke dyrke det samme år etter år i plantekassene dine. Da utarmes jorden, og risikoen for skadedyr, sopp og bakterier øker. Varier det du dyrker, og sett gjerne opp en plan slik at du fra år til år husker hva du dyrker. En annen måte å gjøre det på er og bytte ut jorden hvert år.

Vanne

Ta vare på regnvannet, da kan du forsyne plantene dine med sol varmt vann. Plantene trenger en skikkelig rotbløyte når veksten har kommet ordentlig i gang. Det er bedre og vanne skikkelig en gang, enn små doser ofte. Ca. 20-30 liter kreves pr. kvadrat, men vann forsiktig med spreder, dryppslange eller fin stråle fra hageslangen.

Gjødsle

Næringen fra jord i sekk holder i ca. 3 uker, har du blandet med kugjødsel holder det litt lenger. Etter dette bør du gjødsle med enten hønsegjødsel, egen kompost eller økologisk gjødsel.

Lokk til deg pollinatorer

Inviter sommerfugler, bier og humler til dyrkingen din, med blomstrende planter. Insekter er uvurderlige pollinatorer, og jo bedre pollinering desto bedre avling får du. Vierplanter som blomstrer tidlig lokker til seg ny klekkede humler og bier. Krydderplanter som mynte, timian, lavendel og oregano har mye nektar, og tiltrekker seg sommerfugler humler og bier.

Prydbusker som sommerfuglbusk, hegg, syrin og kaprifol er sommerfuglmagneter. Planter med enkle blomster gir mer nektar en doble blomster. Mange av samme sort gjør det lettere for bier og humler og finne frem. Sett opp fuglehus for å lokke småfugler som spiser skadelige innsekter, larver og snegler.

Trær og busker med bær, frø og frukt som fuglene får spise av, er et sikkert kort for å få flere fugler i hagen. For å beskytte jordbærplantene dine mot fugler, kan du sette på en ekstra karm for å få litt høyde over plantene dine. Fest et nett over plantekassen, slik at fuglene ikke kommer til de bærene du helst vil ha selv.

Dyrke i plantekasse på høsten

Også på høst og tidlig vinter kan du så og høste grønnsaker. I august-september kan du dyrke asiatisk kål, reddik, spinat og vintersalat, da de både gror og vokser raskt. Den kjølige temperaturen reduserer også antall skadedyrene.

Høst inn på høst og tidlig vinter.

Ramsløk, vårløk og vintersalat, men også velkjente blomster som blåklokke, busknellik, forglem-meg-ei, stemor og prestekrage kan du så i september og oktober. Frøene rekker å gro og danne en bladrosett som overvintrer. Beskytt de små plantene med løv eller fiberduk før frosten kommer. Det kan være lurt og markere plantene slik at du finner dem igjen når snøen smelter.

Når lyset kommer tilbake på våren begynner plantene og vokse, og du får en herlig, tidlig start på våren i hagen. Enda senere på høsten, i oktober og november, rett før frosten kommer kan du så grønnsaker som dill, gressløk, løk (frø, ikke setteløk), gulrot, pastinakk, persillerot, reddik og salat. En del ettårige sommerblomster kan komme i gang ekstra tidlig hvis du sår på høsten, for eksempel atlasblomst, ridderspore, ringblomst og valmue.

Mange stauder er også egnet for såing på høsten. Frøene skal overvintre i jorden og gro først når lys og varme kommer tilbake på våren. Det er naturens egen metode, og passer først og fremst for frø som tåler kulde eller som trenger kuldebehandling (stratifisering) for å gro. I oktober og november er det også på tide og sette hvitløken som skal høstes neste år. Velger du å la bedene hvile gjennom vinteren er det lurt og dekke til med løv, halm eller annet planteavfall. Neste sesong forbedres jorden med nye poser gjødsel eller kompost.

> Plantekasser på Plantasjen.

> Slik bygger du plantekasse