Prestekrage – planting og stell

Vitenskapelig navn (Latin): Leucanthemum vulgare
Familie: kurvplantefamilien (Asteraceae)

Tips og råd om stell av prestekrage

Prestekragen er en svært hardfør og robust blomst som overvintrer med rosetter av små grønne blader. Det betyr med andre ord at plantede prestekrager har veldig gode sjanser til å overleve til neste sommer. De trives for øvrig best når de får lov til å formere seg i gruppe, gjerne mer eller mindre viltvoksende i en del av hagen.

Prestekragens ville voksemåte skaper et flott og frodig skue og fremhever plantene rundt. Den er dermed en svært takknemlig plante til samplanting i bed eller potte. Hvis du har prestekrager i potte, kan det være lurt å plante dem ut på friland på sensommeren for så å ta dem opp igjen om våren hvis du vil ha dem i potte igjen. Prestekrager kan kjøpes som ferdige planter, men er også forholdsvis enkle å dyrke fram fra frø.

Stell av prestekrage

• Plassering
  Prestekragen er en soltilbeder som vil ha all den solen den kan få. Jo mer sol, desto flottere blir den, men den trives også godt i halvskygge. Får den mindre sol, vil det påvirke veksten og fargene, men den blir like fullt flott i et skyggefullt bed. Prestekragen blomstrer midt på sommeren, særlig i juni og juli, noe som betyr at den er på sitt fineste på den flotteste tiden av sommeren.
   
• Jord
  Når det gjelder jordsmonnet, er prestekragen lite krevende. Likevel er det selvsagt visse forhold den liker bedre enn andre. Den tåler faktisk at jorden tørker ut, særlig etter at den har vokst seg stor. Prestekragen foretrekker imidlertid at jorden er mer eller mindre fuktig, og helst også rik på næring, samtidig som dreneringen bør være god. Prestekrager trives utmerket i Plantasjens alminnelige plantejord.
   
• Vanning
  Som med så mange andre planter er prestekragen følsom for overvanning, og får den for mye, kan sopp og skadedyr hemme veksten og i verste fall føre til at den dør.
   
• Næring
  Det kan også være lurt å gi prestekragene litt ekstra næring, særlig med én gang du planter dem ut. Bruk vanlig hagegjødsel.
   
• Overvintring
  Prestekrager overvintrer som nevnt godt og bør klippes helt ned til bakkenivå om våren.

En klassiker i blomsterbedet og under hodeputen

Ved Sankt Hans skal man ifølge tradisjonen plukke sju slag blomster og legge dem under hodeputen. Her har prestekragen i alle år vært et naturlig innslag. Skikken går ut på å plukke markblomster, og prestekragen er ikke bare lysende vakker, den er også lett å finne overalt når vi feirer midtsommer. Den har dermed vært mye brukt ikke bare under hodeputen, men også som borddekorasjon og i blomsterkranser. Prestekragen er på mange måter synonym med denne årstiden, og det blir liksom ikke ordentlig Sankt Hans før man har sett prestekragens lysende krager.

Utseende

Prestekragen er også en ganske unik blomst, for det de fleste tenker på som én blomst øverst på hver stilk, er faktisk mange: Prestekragen hører hjemme i kurvblomstfamilien, og selve kurven er den gule midten, også kalt skiveblomsten. Denne består av massevis av bitte små blomster som danner en flott gul skive i midten. De rørformede blomstene i skiveblomsten utgjør den tokjønnete delen av prestekragen.

Prestekragen har i tillegg en krage av tungeformede blomster, såkalte randkroner. Disse stråler ut fra skiveblomsten, og kalles derfor av og til også for stråleblomster. I motsetning til rørkronene i skiveblomsten, er prestekragens tungeformede randkroner enkjønnete og uten pollen. Det er imidlertid de hvite randkronene som rammer inn det intense gule og gir prestekragen det karakteristiske utseendet som på sin helt spesielle måte lyser opp i det grønne. Bladene på prestekragen vokser ganske spredt og er hårete å ta på med en lys og frisk grønnfarge.

Si det med en prestekrage – elsker, elsker ikke ...

Du har kanskje testet prestekragens evner som sannsiger ved å plukke av blad etter blad og vekselvis si «elsker» og «elsker ikke», eller kanskje «prest, prost, enkemann, fattigmann, stakkar»? Denne tradisjonen finnes i svært mange europeiske land.

Prestekragen er en svært hardfør og lettdyrket staude som vokser over så godt som hele landet, først og fremst i vill tilstand. Det er en plante som trives godt på åpne enger der den kan stå og slikke sol, men siden kulturlandskapet mange steder er i ferd med å gro igjen, har det blitt mindre ville prestekrager å se rundt omkring. Den er imidlertid fortsatt vanlig i store deler av landet og blomstrer vakkert i mang en veikant nesten hele sommeren. Det flotte utseendet og den store herdigheten betyr at den egner seg i alle slags blomsterbed, så det er ingen grunn til å nøle med å pynte opp i hagen med denne klassiske skjønnheten!

Fakta om prestekrager

• Kan bli opptil 70 cm høy.
• Blomsterkurven består av gule skivekroner i midten omgitt av hvite, tungeformede randkroner.
• Forekommer i hele landet og kan dyrkes langt mot nord.
• Kalles også slåtteblomst fordi den vokser i kulturmark og blomstrer når det er på tide å slå jordene.
• Det er funnet skriftlige beskrivelser av prestekragen som går tilbake til 1600-tallet.
• Navnet prestekrage henspiller på den hvite kragen prestene brukte før.

Les mer

Slik lykkes du med stauder >>