Blomsterengen – et paradis for pollinatorene

Tenk å ligge i et blomsterhav og betrakte skyene ovenfor, det finnes vel knapt noe mer avslappende. Men enger er ikke bare vakre eller for ro i sjelen. Mange spesialiserte insekter, for eksempel flere sommerfugler, er helt avhengig av dem. De kan ikke finne sine favorittplanter noen andre plasser. Derfor er det et problem at engene nesten har forsvunnet.

Årsaken til dette er forandringer i jordbruket. Før i tiden slo bøndene engene med ljå og fraktet bort materialet, jorden fikk gradvis næring og det var nyttig for mange engblomster og gress-sorter som ellers har vanskelig for å hevde seg. Men med nye metoder minket engene og nå gjenstår bare et par prosent sammenlignet med hundre år siden.

Men det finnes ting vi kan gjøre: På bare en kvadratmeter engmark kan femti ulike insektarter samhandle. Så selv en liten eng i hagen kan bli et insektparadis.

Engblomster vil ha mager jord

En forutsetning for å skape en blomstereng er en næringsfattig jord. Det kan virke merkelig, da man ofte får høre at næring er bra for planter, men i dette tilfellet er det altså motsatt. En eng skal aldri gjødsles og bør lages på en ugjødslet bakke. Engblomster kan nemlig ikke konkurrere med de plantene og ugresset som dukker opp i en næringsrik jord.

Den enkleste måten å få til dette på er å gjenopplive en gammel eng, men det går også an å lage en ny, selv om det tar litt tid. Det å slå engen med ljå år etter år og frakte bort materialet gjør til slutt at jorden blir næringsfattig. Valget av plass er også betydningsfullt. Engblomster trives generelt best i sol, selv om enkelte sorter blomsterblandinger også kan fungere i skygge.

Hvilke blomster skal jeg velge?

Det beste resultatet får du om du tilpasser engens planter til ditt dyrkingsklima, ditt jordsmonn og solretning. Den lokale naturvernsforeningen kan ofte hjelpe til med råd og tips.

For å gjøre det enklere kan man velge en ferdig frøblanding. De inneholder blandete blomster og gressarter. Vil du at engen skal komme i gang raskt kan du også plante ferdige planter. Bland gjerne stauder med ettårige blomster. Stauder gir en bra base, men mens de vokser seg til, gir ettåringer som for eksempel kornblomst og valmue en herlig blomstring.

Tips til en frodig eng Sørg for at plenen er mager og veldrenert Rens bort ugress som konkurrerer med engblomstene Velg en solfylt plass – det finnes engblandinger for skygge, men generelt er sol bedre – de fleste pollinatorer trives også bedre i sol Hold nysåingen fuktig og frakt bort materialet en gang på høsten etter at plantene er ferdig med å drysse frø. Slå gjerne med en skarp ljå for det beste resultatet. Ferdige planter gir raskest resultat, men du kan også frøså, en spiseskje frø per kvadratmeter er passelig.

Flere veier til en blomstereng

Alle ønsker ikke å skape en eng på en tradisjonell måte – og det finnes faktisk snarveier. Disse engene gjør kanskje ikke mest nytte for de gammeldagse engplantene eller de insektene som lever der de første årene, men de bistår likevel med mangfold.

Bilde: Liselotte Roll

Her er tips til hvordan du kan lage en enklere eng av gressplenen

Latmannsmetoden
Har du en eldre gressplen er det sannsynlig at det ligger en del blomsterfrø i den som venter på å blomstre. Prøv å la gresset vokse fritt og se hva som kommer opp.

Middelveimetoden
Klipp gressplenen helt kort, og grav litt i overflaten. Så i engblomster eller plant ferdige planter. Om du sår småengkall så vil den legge parasitter på gresset slik at det minker og engblomstene får en større mulighet.

Den grundige metoden
Grav bort det øverste laget av gress og bland jordoverflaten med sand, torv og fin grus for å få til en mager jord. Denne metoden gir en eng ganske snart.

Slå alltid en eng på høsten etter at blomstene er ferdig med å drysse frø, og ta bort det avkuttede materialet. På denne måten får du en jord som på sikt passer de gammeldagse engblomstene.

Noen engblomster som pollinatorene elsker (passer tørr-normal jord på solrik plass) Bergmynte Engknoppurt Engnellik Engtjæreblom Gul gåseblom Klinte Kornvalmue Marianøkleblom Moskuskattost Ormehode Prestekrage Prikkperikum Rundbelg Ryllik Rødknapp Skjermsveve Smalkjempe Solrose Stor blåklokke

SKREVET AV
Liselotte Roll, svensk hageinspirator, journalist og forfatter av bøker om natur, dyrking og dyr, som «Jord», «Odla för insekter» og «Höns som hobby».
(Foto: Sandra Birgersdotter Ek)