Slik lykkes du med komposten

Slik lykkes du med komposten

Det skal ikke så mye til for å lykkes med kompost. Visne planter fra hagen og husholdningsavfall gir en jord med mye næring og mold.

Kompost utgjør et kretsløpsystem der organisk avfall brytes ned på en naturlig måte av mikroorganismer (sopp og bakterier) og større organismer, som for eksempel mark. Kompostering er en utmerket måte å håndtere husholdningsavfall og hageavfall på, og det beste av alt er at du samtidig produserer din egen jord. 

Alt til komposten

Kompost gir mold- og næringsrik jord

Visne og råtne planter og organisk avfall kan gjennom kompostering gi en moldrik jord, og er en viktig nøkkel til jordforbedring. Mange av de plantene vi selger oppgis ofte å ha behov for nettopp mold- og næringsrik jord. 

Selv om kompostering er noe som skjer helt naturlig, kan en naturlig nedbrytningsprosess ta flere år. Det finnes en helt vitenskap rundt hvordan man best kan hjelpe denne prosessen til å gå så raskt som mulig, slik at vi på en naturlig måte kan gjødsle hagene våre og det vi dyrker med et miljøvennlig og ettertraktet produkt.

Slik lykkes du med hagekomposten

Det finnes ulike måter å hjelpe prosessen til å gå raskere, og måten å kompostere på avhenger mye av hvilke forutsetninger man har i hagen. En familie som bor i tettbygd strøk med en liten hage har helt andre forutsetninger enn noen som bor mer landlig. Men det er mulig å kompostere uansett hvor man bor.

Å kompostere er en måte å hjelpe naturen på, så innsatsen du gjør med en kompost er med andre ord svært verdifull for et naturlig og sunt miljø. Det kan også være greit å vite at produktet av komposteringen betyr bedre næringsforvaltning ved at næringsstoffer som kommer fra egen hage hjelper vegetasjonen på stedet.

Gjødsler man med et kjøpt produkt, gir man plantene de næringsstoffene de trenger, men selve jorden forbedres ikke. Dessuten aktiveres næringsstoffene i kjøpt gjødsel umiddelbart. Med kompostert jordforbedring frigjøres næringsstoffene litt etter litt og er nyttig for planten i en lengre periode. 

Kompost

Ulike typer kompostering

Det finnes flere måter å kompostere på. Les om noen av metodene under, og velg den som passer best for deg.

Overflatekompostering

Overflatekompostering er akkurat hva det høres ut som – du komposterer direkte på overflaten. Denne typen kompostering tar litt lenger tid, men er effektiv og verdsettes av plantene i hagen. Overflatekompostering kan gjøres overalt, fra den lille hagen til den store bondegården. Man samler opp komposterbart materiale og legger det utover som et lag på 5–10 centimeter på jorden rundt busker, stauder eller mellom radene i grønnsakhagen. Dette laget hjelper fukten å holde seg i jorden og holder dessuten ugresset vekk. Samtidig har meitemark i jorden fordel av dette laget og gjør jorden porøs. Etter hvert som laget brytes ned, frigjøres mer næring til plantene.

Nedgraving

En mulighet for de aller fleste er å grave det komposterbare materialet rett ned i jorden. En dybde på omtrent 20 centimeter er perfekt og effektivt når det ikke lenger er tele i bakken. Bland gjerne ut det komposterbare materialet i den eksisterende jorden og hakk det i så små biter som mulig. Kaffegrut og teposer er gode alternativer å grave ned på denne måten. Kompostering krever oksygen, noe som betyr at du ikke skal grave alt ned på samme sted, men spre det ut i mindre porsjoner på flere steder. Grav ned dette materialet under busker, mellom rader eller på ulike steder i grønnsakhagen, så gir du liv til både jord og dyr.

Komposthaug

Dette er den vanligste måten for de fleste å kompostere på i dag – å samle alt i en haug eller i en beholder. Når man komposterer på denne måten er det viktig å sørge for at det er fuktig. Dersom komposthaugen er for tørr, vil det ikke skje noen nedbrytning. Kompostering trenger som sagt oksygen, og det betyr at det er viktig at haugen med komposterbart materiale ikke er for kompakt. Du kan gjerne blande inn litt grovere materiale for å lage luftlommer.

Varme er også noe som fremskynder nedbrytningen. En stor kompost med god nedbryting blir varm, ideelt sett rundt 40-50 grader. En komposthaug må graves om en gang i året og blandes opp slik at alt skal få muligheten til å brytes ned. Resultatet blir næringsrik og verdifull jordforbedring for alle plantene i hagen.

Komposter med en kompostbinge

Velg en isolert varmebinge hvis du har tenkt å kompostere animalske matrester, fsom kjøtt og fisk. Da vil du også kunne kompostere om vinteren. Bingen bør være tett og ha lokk, slik at det ikke kommer inn rotter og mus. Ta utgangspunkt i at en familie på fire produserer cirka 12 liter komposterbart husholdningsavfall per uke. I så fall bør bingen være på rundt 200–400 liter. Til hageavfall holder det med en uisolert binge.

Slik gjør du det

  1. Plasser kompostbingen slik at den står i skygge og beskyttes mot vind. Gjerne på en gressplen eller på jordbunn.
  2. Start med et lag greiner, kvister og grovt hageavfall, slik at det kommer inn luft nedenfra. Deretter legger du et lag finere hageavfall og til slutt et lag med ferdig kompost eller jord. Nå kan du legge i ditt eget husholdningsavfall. 
  3. Finfordel alt av avfall og tilsett kompoststrø. Ved alle typer kompostering går nedbrytningsprosessen raskere hvis råmaterialet er finfordelt; dessuten vil materialet da ta mindre plass i bingen.
  4. Luft komposten med en kompostvender med jevne mellomrom, så holder du liv i den. God tilgang på luft er en forutsetning for velfungerende kompostering. Komposten må aldri pakkes eller trampes sammen.
  5. Etter 8–10 måneder har du en perfekt kompostjord som du kan bruke både som gjødsel og plantejord.

Nedbrytningen har best forutsetning når temperaturen ligger mellom 35 og 55 grader, og aller raskest går det mellom 40 og 55 grader.

Alt til komposten

Hva slags avfall kan du kompostere?

  • Aske
    Treaske fra vedovn, komfyr og kamin, men ikke i for store mengder – maks 2 dl per 100 liter kompost. Strø i stedet asken ut over plenen; der gjør den bedre nytte for seg, siden den motvirker forsuring og mosevekst. Unngå aske fra kull, koks og sigaretter.
  • Bark
    Alle typer bark kan legges i komposten, men må finfordeles. Den brytes sakte ned på grunn av det store kullinnholdet og bør derfor blandes med f.eks. gressklipp.
  • Bar (kvister)
    Alle typer bar kan legges i komposten, men særlig granbar kan være farlig for enkelte planter, i hvert fall i store mengder.
  • Bein
    Bein kan legges i komposten, men brytes ned svært langsomt. Mindre bein fra f.eks. fjærkre kan kjøres i en kompostkvern, mens grovere bein må knuses for hånd.
  • Fjær
    Fjær inneholder mye nitrogen og passer derfor bra i kompost.
  • Frukt
    Frukt og bær kan gjerne legges i kompost, men sitrusfrukter som appelsiner og sitron må finfordeles for at de skal kunne brytes ned innen rimelig tid.
  • Kvister og greiner
    Finfordelte kvister og greiner blandet med f.eks. gressklipp passer utmerket til kompost. Bruk kompostkvern. Hvis du har god plass, kan du legge greinene i en haug og la dem tørke i én sesong; da vil du etterpå mer eller mindre kunne smuldre dem opp for hånd.
  • Grillkull
    Små mengder knust grillkull kan legges i komposten, men siden den i praksis aldri brytes ned, vil den ikke tilføre noe av verdi.
  • Gressklipp
    Må blandes godt med et mer karbonrikt materiale. Bruk heller gressklipp som gjødsel i blomsterbedet; der vil den gjøre mer nytte for seg.
  • Gresstorv
    Gresstorv fra f.eks. kantskjæring er perfekt å legge i komposten hvis du rister av det meste av jorden, slik at den ikke blir for kompakt.
  • Hekkeklipp
    Egner seg som underlag for komposten. Hvis den finfordeles, kan det også blandes med annet materiale i komposten, så fremt det ikke blir i for store mengder.
  • Høy og halm
    Må blandes med et nitrogenrikt materiale, f.eks. fersk gressklipp eller dyregjødsel.
  • Jord
    Litt hagejord gjør underverker i komposten.
  • Kongler
    Brytes ned sakte, men bidrar til å lufte komposten.
  • Kjøkkenavfall
    Rikt på nitrogen og noe av det beste man kan legge i komposten.
  • Latrineavfall
    Kan brukes i kompost, men ikke glem å dekke det til. Som regel kreves det særskilt tillatelse å kompostere latrineavfall.
  • Bladverk
    Bladverk bør legges i komposten når det er så ferskt som mulig. Gammelt løv bør finhakkes og blandes med noe mer nitrogenrikt.
  • Ugress
    Kan brukes i kompost, men ikke glem å dekke det til.
  • Papir
    Husholdningspapir, ublekte servietter, papirposer, eggekartonger og lignende forpakninger kan legges i kompost.
  • Sjøgress og tang
    Sjøgress og tang fra stranden inneholder mye nitrogen og kan fint blandes med tørt bladverk eller sagflis. Husk at mye natrium kan være skadelig for enkelte planter.
  • Sneglehus
    Knust eller malt, men ikke i store mengder.
  • Dyregjødsel
    Dyregjødsel gjør underverker i komposten. Bland med tørt løv, halm, sagflis eller et annet karbonrikt materiale.
  • Steinmel
    Steinmel inneholder mye kisel og dessuten en rekke andre viktige mineraler som brytes ned av bakterier. Du kan derfor fint helle en mindre mengde steinmel i komposten.
  • Sagflis
    Du kan gjerne tilsette sagflis i komposten, men den må blandes godt med de andre materialene. Hvis flisen kommer fra ved som er sagd med motorsag, vil den høyst sannsynlig inneholde små mengder kjedeolje; da kan den ikke brukes som kompost. Hvis du ikke har gjort det allerede, bør du gå over til biologisk nedbrytbar kjedeolje.
  • Aviser
    Aviser kan brukes når de krølles sammen eller rives opp i strimler og blandes med gressklipp eller kjøkkenavfall, men aldri i store mengder.
  • Torv
    Kan fint blandes i komposten i små mengder, men gjør mer nytte for seg på i blomsterbed.
  • Urin
    Kan fint blandes i kompost, men gjør mer nytte for seg i blomsterbed eller som gjødsel til plenen.
  • Myse
    Myse er næringsrik, og den passer fint i kompost hvis den finfordeles.

Hva bør man unngå å blande i kompost?

  • Kalk
    Det er vanlig misoppfatning at man bør kalke kompost. Det er imidlertid feil; kalk gjør som regel mer skade enn nytte for seg, siden den binder verdifullt nitrogen fra komposten og avgir den til luften i form av ammoniakk.
  • Kunstgjødsel
    Bør unngås av miljøhensyn.
  • Sand, stein, leire
  • Fett
    Fett i form av f.eks. smør og matolje i store mengder bør unngås.
  • Salt
    Kan være skadelig i større mengder.
  • Sigarettstumper og aske fra tobakk
    Inneholder tungmetaller og stoffer som er skadelige for plantene.
  • Støvsugerposer
    Inneholder mye tungmetaller.
  • Uorganisk materiale
    Uorganisk materiale som glass, metall og plast skal ikke legges i komposten.

Alt til komposten

Flere tips og råd

6 tips for en miljøvennlig hage

Kompostgitter

Høyde 90 cm, Grønn

239,-
Les mer

Bokashibøtte 2-pk.

16 L, Grå

999,-
Les mer

Kompoststrø

50 L

199,-
Les mer

Kompostbeholder Master

375 L, Svart

2299,-
Les mer

Kompost Tian

260 L, Svart

749,-
Les mer

Urban Garden Kompoststrø

1 kg

199,-
Les mer

Bokashispray

1 L

109,-
Les mer

Kompostbeholder Urban Garden

15 L, Grå

599,-
Les mer

Kompost Urban Garden

18 L

599,-
Les mer

Kompoststolpe 2-p

Høyde 120 cm, Grønn

249,-
Les mer
Kompostbinge EASTWOOD
Nyhet

Kompostbinge EASTWOOD

Høyde 80 cm, Tre

1499,-
Les mer
Din handlekurv:
Varer
Totalt å betale:
Gå til kassen
Icons/Arrow-left/24px/Black Created with Sketch. Icons/Arrow-left/24px/Black Created with Sketch. Icons/Arrow-left/24px/Black Created with Sketch. Icons/Arrow-left/24px/Black Created with Sketch. BEED2CAF-6775-4D50-832D-C19575417F8F 36C1D222-8DE3-499B-89C5-F0ACC4A3840A Created with sketchtool. 3011D877-6B37-4181-ABF0-09D8986DA7C6 Created with sketchtool. Entre Created with Sketch. 68157682-FC5A-4945-89BC-A1A195DC0E74 Created with sketchtool. F4ECEC60-D397-44D2-87E9-2D4AD35A6F11 Created with sketchtool. Icons/Menu/24px/Black Created with Sketch. order sort-alpha-desc Spør Plantasjen