Hestebønner – slik dyrker du dine egne | Planteguide fra Plantasjen

Hestebønnen er en bønnesort som ikke forekommer i vill tilstand, kun i dyrket form. Hvor lenge den har blitt dyrket her i Norge er ikke helt klart, men minst siden bronsealderen.

Grønnsaker

Vitenskapelig navn (Latin): Vicia faba
Familie: Erteplanter (Fabaceae)

Lett å dyrke hestebønner

For den som vil dyrke sin egen hageflekk, er hestebønnen er utmerket valg. Den er lettdyrket og hardfør og kan til og med overleve en frostnatt. Hestebønner kan altså plantes så snart jorden slår seg (det vil si når telen er gått ut av marken og jorden har rukket å tørke litt etter snøsmeltingen). Plantingen kan gjøres allerede tidlig i mars, i hvertfall i de sørlige delene av Norden frem til mai.

Bløtlegg frøene før du planter dem

Før hestebønnene plantes skal man bløtlegge frøene i ett døgn. Plant frøene på omtrent fem centimeters dyp, med en avstand på rundt 15 centimeter mellom dem. Planter man hestebønner i flere rader, skal avstanden mellom radene være omtrent en halv meter. Hestebønner kan senere med fordel kuperes, og trenger vanligvis også plantestøtter, da plantene kan bli riktig så høye.

Fordyrking og utplanting

Det går også fint å fordyrke hestebønner i drivhus eller innendørs. Når man senere planter ut de forplantede hestebønnene, kan man gjøre dette rundt den tiden man ellers skulle sådd dem utendørs. De forplantede hestebønnene vil da blomstre og gi bønner tidligere, og da hestebønner kan høstes over lengre tid, gjør dette at man kan nyte godt av sine selvplukkede bønner lenge. Forplanter man hestebønner, pleier skuddene å skyte opp og planten å være klar til utplanting etter 2–4 uker.

Dyrk hestebønner i bed

Å dyrke grønnsaker, og til og med krydder og bær, i bed har mange fordeler. Det er både praktisk og enkelt å stelle, samtidig som det finnes mye forskjellig tilbehør som gir plantene dine enda bedre forutsetninger, og gjør det lett å lykkes.

Stelletips for hestebønner

Hestebønner trives best i veldrenert og kalkholdig jord, så det er lurt å gjødsle titt og ofte. Det vil også kreves endel luking, og hestebønner tiltrekker seg ofte bladlus. Bladlusen kan til en viss grad motarbeides ved å toppe plantene etter at de har blomstret og satt frukter. Jorden som hestebønnene står i kan også med fordel lukes med jevne mellomrom. Husk også på plantestøtten! Dette trengs ikke alltid, men er som oftest en fordel.

Hestebønner blomstrer siden med små og lite iøynefallende hvite blomster. Men blomstene har en overraskelse på lager – mange synes de dufter fantastisk godt!

Avlingen

Hestebønnen er en erteplante, noe som innebærer at "fruktene" – bønnene – er plantens frø. Disse finnes i grønne belger, i gondolformede hylser. Å åpne disse hylsene kalles på bondespråk for å "sprette", og er noe som ikke krever spesielt med øvelse for å mestre.

Hestebønner pleier å kunne høstes fra og med begynnelsen eller midten av juli, og kan siden høstes suksessivt frem til langt utpå høsten. Umodne bønner er hvite og kan gjerne brukes i matlaging, og de blir senere mer grønne jo lengre utpå året vi kommer.

Tidlig høstede bønner som fortsatt er hvite kan brukes med en gang, mens de grønne må renskes først. Rensking av hestebønner skjer omtrent på samme måte som rensking av mandler. Legg bønnene i kokende vann i noen minutter, skyll dem deretter i kaldt vann, så vil det gå lekende lett å renske dem.

Det kan også være på sin plass å påpeke at hestebønner er rike på tyramin, noe som gjør at de ikke bør konsumeres i større mengde av personer som tar monoamioksidasehemmere, en type antidepressiva.

En internasjonal hit

Hestebønner er nok ikke hverdagskost i Norge i dag, selv om den fortsatt spises. De brukes dog verden over, i mange ulike kjøkken. Fra Afrika til Europa, fra Amerika til Asia, hestebønner dyrkes og brukes på en rekke ulike måter. For eksempel brukes den i en av Luxemburgs nasjonalretter, Judd mat Gaardebounen, røkt fleskekarré. Retten stammer fra den lille byen Gostingen, som er berømt for sine utmerkede hestebønner.

På den andre siden av jorden er hestebønnen en av ingrediensene i bønnepastaen Doubanjiang, mens den i Colombia ofte brukes til å koke suppe på. Sør for Middelhavet brukes den for eksempel ofte i Egypt for å lage falafel, som jo ellers ofte er basert på kikerter.

Dette er bare et par eksempler på hvordan hestebønner brukes rundt om i verden; det finnes mye mer å oppdage. Og det er også en god unnskyldning til å prøve å dyrke litt hestebønner selv – denne artsplanten brukes i matlaging over nesten hele verden.

Hestebønner har også den fordelen at de kan brukes i de fleste stadier – umodne, modne eller svært modne, noe som er en av grunnene til at de kan høstes over så lang tid. Men avhengig av tilstanden når de høstes, må de forberedes på litt ulike måter.

Anvendelig nytteplante

Hestebønnen var en typisk nytteplante, som ble dyrket simpelthen for å spises. Det finnes flere ulike måter å bruke hestebønnen på; man kan lage suppe på den, spise dem kokte, lage stuing av dem – ganske enkelt en anvendlig liten bønne! Selv om hestebønnen ikke blir sett på som finere mat, heller mer folkelig føde, finnes det mange spennende oppskrifter de kan brukes i. Hestebønnen dyrkes over nesten hele verden, da den er lettdyrket og god basisføde.

Selv om ingen i Norge i dag egentlig trenger å dyrke hestebønner for fødens skyld, er det altså en ren nytteplante. Det finnes nok ingen som planter den hovedsakelig for at de synes den ser så fin ut, men det finnes mange som liker godt å dyrke spiselige saker. Det er ganske enkelt en helt spesiell følelse at en del av måltidet kommer fra din egen hage. Hestebønnen har også fordelen at den er ganske lett å dyrke, og at man kan høste den over lang tid – fra midt på sommeren frem til langt utpå høsten.