Kålrot – slik dyrker du din egen

Vitenskapelig navn (Latinsk): Brassica napus
Familie: Korsblomstfamilien (Brassicaceae)

Kålrot – lettdyrkelig og hardfør

Kålroten både vokser og trives i Norge, og med klimaet her, noe som gjør den til en lettdyrkelig og hardfør plante, som ikke lar seg pille på nesen av litt frost. De aller beste forutsetningene får du om du planter kålroten din i leirjordsmonn med mye kalium, fosfor og vann, som du siden gjødsler godt med kompost eller naturlig gjødsel.

Vær gjerne oppmerksom på bor- og magnesiuminnhold i jorden, da kålroten ofte rammes av soppsykdommer om det er for stor mineralmangel. Med regelmessig tilførsel av algomin kan du løse dette problemet.

Så frøene direkte i jorden eller forkultiver inne

• Kålrot kan du med fordel så direkte i jorden så snart jorden varmes opp litt, noe som vanligvis skjer rundt juni måned. Det går helt fint å forkultivere innendørs, og da bør man gjøre dette noen uker før planlagt utplanting.
• Om du har forkultivert kålrøttene, plantes de ut sammen med jordklumpen fra potten for å fremme en god rotdannelse.
• Sørg for at du har en veldrenert, lett jord med en pH-verdi på rundt 7,0 eller høyere. Om du trenger å forhøye pH-verdien litt, kan du bruke aske, som du blander ut jorden med, men sørg for at den ikke inneholder kjemikalier eller tungmetaller. Med aske sørger du også for at kålrøttene får rikelig med kalium, fosfor og mikronæringsstoffer.

Vann etter geografi

• Sett ut frøene ca. 1 cm dypt, med en avstand på 15 – 20 cm mellom plantene – og 40 – 50 cm mellom radene.
• Om du har en leireholdig og fuktighetsbevarende jord til kålrøttene dine, kan de ofte klare seg uten vanning om du bor i de sørlige delene av landet, selv om tilgang til vann alltid er en fordel.
• Lengre nord er veksten ofte så kraftig under selve vegetasjonsperioden at de trenger godt med vann for å holde tritt med utviklingen.

Når kan jeg høste kålroten min?

Kålrøttene kan du i teorien høste hele sommeren, forutsatt at de er noen centimeter i diameter og oppover. Hovedperioden for høsten er ellers på høsten, med start fra august og utover. Skjær av blomsten når du har tatt opp kålrøttene dine, og spikk gjerne til med en kniv.

På høsten vokser kålrøttene spesielt godt, så for deg som vil vente med innhøstingen til vinteren, kan du godt høste kålrøttene aller sist. Kålrøtter som får vokse altfor lenge har imidlertid en risiko for å sprekke, så det gjelder å finne et tidspunkt som hverken er for tidlig eller for sent.

Oppbevar deretter kålrøttene dine i en temperatur like over nullpunktet, og i et relativt luftfuktig miljø. På den måten kan du bevare kålrøttene dine lengre, og behøver ikke stresse med å bruke dem like etter innhøstingen. Om du har dyr hjemme kan du godt bruke blomsten som fôr, da det er en perfekt næringskilde for mange dyr.

Pleieråd

Det finnes egentlig to nøkkelråd som er fint å kjenne til for å kunne ta best mulig vare på kålrøttene dine. Du har mye å vinne på å ganske enkelt sørge for å holde jorden fuktig og mineralrik, da dette hovedsakelig er de to beste pleierådene for å hindre angrep og sopp.

Når plantene dine har begynt å vokse seg til kan det nemlig komme jordlopper som gjerne vil ta bolig i kålrøttene dine. Disse holder du lettest unna ved å vanne, spre ut aske eller steinmel, samt ved å tilføre algomin. Du kan også hakke litt i jorden mellom plantene.

Kålfluer, på sin side, kan du forebygge ved å plante dypt, og med en konstant fuktig jord. For å holde kålrøttene fri for soppangrep, bør du sørge for å ha et godt mineralinnhold i jorden. Her får du også god hjelp av regelmessig tilførsel av algomin.

For øvrig er det også en fordel om du prøver å luke unna ugress rundt kålrøttene.

En lettdyrket rotgrønnsak til kjøkkenet

Kålroten byr på en frisk og mild kålsmak som ved tilberedning blir lett søtlig, og derfor settes pris på av mange – store og små. Bruksområdene er mange, og kålroten passer bra både i supper, gryter og gratenger – så vel som i råkosten eller som rotmos. De kan til og med kokes og spises på samme måte som poteter, eller friteres for å spises mer som snacks på kjøkkenet.

Det mest fordelaktige med kålroten er det at man kan bevare den ganske lenge, da den klarer seg i lang tid om den oppbevares svalt, i en frostfri jordkjeller eller lignende. Sørg bare for at temperaturen er like over 0 °C, og at luftfuktigheten er høy – så klarer avlingen seg lenge.

Rundt om i verden har kålroten fått mange kallenavn med årene. Britene kaller den  swede fra Swedish turnip, mens franskmenn og amerikanere kjenner den under navnet rutabaga som er en versjon av ordet svenskene bruker i Skåne; rabbegröd. I dag dyrkes kålroten flittig både i små og store plantinger, da den ikke bare er lettdyrket, men også hardfør i hele landet. En populær kjøkkenplante i mange hjem.

Korte fakta om kålrot

• Regnes som en ganske ny kjøkkenplante, da den blir nevnt skriftlig først i 1620.
• Lettdyrkelig og hardfør i hele Norge.
• Kalles i blant for Nordens appelsin – for sitt rike innhold av C-vitamin
• Kålroten er en toårig plante.
• Har en god lagringsbarhet.
• Trives i de fleste jordsmonn med høy pH-verdi.

Interessert i å vite mer?

Tips – gjødsle på en enkel og lettstelt måte i plantekasse >>
Dyrking av grønnsaker – slik lykkes du >>