Deadheading – metoden som får blomstene til å blomstre på nytt

Når en blomst har gjort sitt og begynner å visne, fokuserer den på å sette frø. Blomstringen minsker før den til slutt avtar helt. Heldigvis er det mulig å «lure» mange blomster til å blomstre på nytt, også sent på sesongen.

Frøsettende blomster, som stemorsblomster, geranium, margeritter, ringblomst, pelargonia, blomsterert, petunia, prydløvemunn og sinnia er eksempler på blomster som lett kan få nytt liv gjennom deadheading.

Noen stauder, som prydkattemynte, steppesalvie, lavendel, hestemynte, storstjerneskjerm, fløyelstjæreblomst og roser har også godt av slikt stell.

Roser bør imidlertid behandles litt ulikt avhengig av sort, men det vanligste er å fjerne den døde rosen inkludert den korte stilken ned til første grein eller nye knopp. Når en hel grein har blomstret ferdig, kan man i visse tilfeller klippe den av enda lenger ned. Bare husk på at roser ikke bør behandles på denne måten sent på høsten, når planten forbereder seg på vinterdvalen. 

Hvordan fjerner jeg døde blomster?

Det vanligste er å knipe bort blomsten og stilken over et nytt bladpar eller en ny knopp – cirka 5 til 10 cm ned, avhengig av hvilken blomst det er. Du bør ikke beskjære for nært bakken eller ta bort altfor mye, for da risikerer du at stilken tørker ut. Men du skal heller ikke knipe bort kun blomsterhodet.

Noen buskartede planter med mengder av små blomster, kan du beskjære på en annen måte. Ta rett og slett et skikkelig grep om hele planten og klipp av alt cirka 5 til 10 cm ned – men ta selvsagt hensyn til eventuelt nye knopper. Hvis det er mange små blomster på samme stilk, er det som regel hensiktsmessig å gjøre dette når cirka 70 prosent av blomstene har begynt å visne.

Vektøy til deadheading

Det er fullt mulig å knipe av de døde blomstene med fingrene, men en beskjæringssaks gir et renere snitt og er bedre til roser og andre blomster med tykkere stilker.

Ta bort visne blomster før vinteren?

Utover senhøsten kan det være lurt å la en del av blomstene stå, slik at de kan sette frø. Disse frøene kan du høste inn og deretter så til neste år. Det kan også være vakkert å la frøstandene stå gjennom vinteren, dekket av glitrende snøkrystaller. På våren kan frøkapslene også være en fin matreserve for insekter og småfugler. 

Har alle blomster godt av deadheading?

Nei, noen blomster blomstrer kun én gang per sesong. Det gjelder for eksempel de fleste løkplanter, som tulipaner og påskeliljer. Peoner, akssøyleblomst og andre blomster som bare blomstrer én gang per sesong, vinner heller ikke noe på deadheading.

Det finnes også blomster som har så lang utviklingstid at nye blomster umulig kan rekke å komme før vinteren banker på døren. Du bør heller ikke fjerne døde blomster fra planter som gir bær eller frukt – tar du bort blomstene fra disse mister du også innhøstingen.

Regelmessig deadheading gir friske blomster

Fjerner du visne blomster hver eller annenhver dag gjennom sommeren, vil blomstene alltid se friske og fine ut. Tilsett gjerne næring i vannet nå og da, så gir du nye blomster en fin start.

Deadheading bidrar til mangfold

Det blir dessverre stadig færre pollinatorer, som sommerfugler, humler og bier, i verden, også her hos oss. Gjennom å forlenge blomstringssesongen med deadheading, hjelper du nytteinsekter med å få tak i livsviktig nektar og pollen gjennom hele sesongen.
 

SKREVET AV
Liselotte Roll, svensk hageinspirator, journalist og forfatter av bøker om natur, dyrking og dyr, som «Jord», «Odla för insekter» og «Höns som hobby».
(Foto: Sandra Birgersdotter Ek)
 

Flere tips og råd

• Sommerblomster - slik lykkes du