Dekkdyrking – snarveien til nytt liv i jorden

Det var den amerikanske Ruth Imogene Stout som i førtiårene oppdaget dekkavlinger ved en tilfeldighet. I et glemt hjørne av hagen hadde hun en haug med planterester, og under den viste jorden seg å være bedre enn noe annet sted. Hun viet hele livet sitt til å utvikle metoden. Dekkdyrking krevde så lite fysisk arbeid at hun var i stand til å dyrke planter til hun var i nittiårene. Hun beskrev det selv slik;

«Jeg jobber aldri etter klokken elleve og spiser da en romersk frokost liggende på sofaen. Jeg pløyer ikke, rengjør ikke, dyrker ikke, vanner ikke, gjødsler ikke, bruker ikke kompost eller vann – jeg bare planter og plukker. Det kan jeg gjøre fordi jeg har bakken dekket hele året. Det holder jorden fuktig, fri for ugress – og det er det hele.»

En naturlig metode

Det trenger ikke være så mye vanskeligere enn det. I naturen vokser det – uten at vi i det hele tatt foretar oss noe, og døde planter blir stadig ny jord som nye planter kan bruke. I en dekkavling imiterer du dette – men tilsetter ekstra organisk materiale, som gressklipp, løv, halm, flis og planterester. Lagene får kompostere i blomsterbed og dyrkbart land for deretter å forhindre vann i å fordampe, som ville skjedd hvis jorden var bar. På denne måten er det mulig å disponere med vann – i tillegg har ugress vanskelig for å etablere seg.

En mer levende jord

Men den virkelig store fordelen er at mikroliv og meitemark er beskyttet mot hardt vær, rovdyr og tørke. Når de får jobbe i fred og ro, får jorden en god struktur med mange porer og passasjer som inneholder næringsstoffer, vann og oksygen. Blant annet fungerer meitemarkens passasjer som en slags jordvei for forskjellige røtter som ønsker å utvikle seg nedover.

I en god dekkavling kan det være hele fem hundre meitemark per kvadratmeter! Temperaturen i en dekkavling blir også jevnere gjennom året enn i en tradisjonell avling – noe som gagner både jordliv og etablerte planter.

Grav mindre

Ideelt sett bør du grave minst mulig i dekkavlingen. Mikroliv og mark gjør nemlig jobben sin best når de får leve uforstyrret. Det er bare visse bakterier og sopp som forsterkes når jorden kastes – ettersom oksygentilførselen midlertidig øker. Mange andre mikroorganismer tar i stedet skade av å havne på feil sted. De er tilpasset et visst oksygennivå og vil holde seg der de er. Hvis de får være i fred med jevn tilførsel av nytt materiale har de det best. Det blir også så lite ugress at det ikke er mye grunn til å grave.

Men det kan fortsatt være greit å dekke bakken med papp før du lager et nytt bed, da fratar du nemlig rotugresset solen, slik at de forsvinner. Du kan også gjerne lage en liten ekstra kant rundt slik at ingenting vokser inn fra sidene.

Men er det noen ulemper?

Vel, det største problemet er nok at det tar litt tid før bedet vokser sammen. Noen ganger tar det et par sesonger, og det kan også være vanskelig å få nok med materiale iblant. Så er det selvfølgelig dette med snegler. De må holdes unna, men det er en liten pris å betale for en hage full av mangfold. Det er ikke bare til fordel for mikrolivet i jorden, men også nyttig for insekter som pollinerer, bryter ned og holder skadedyr unna. Med deres hjelp blir hagen stort sett selvgående. En oase hvor du kan rusle rundt blant blomster, bier og grønnsaker – selv når du er nitti.

4 tips for dekkdyrking

1. Lag nye bed med papp for å drepe eventuelt rotugress.
2. Bland grønt materiale, for eksempel planter og gressklipp som inneholder mye nitrogen, med brunt, karbonrikt materiale, for eksempel gammel halm og flis. Hvis du har plantet planter som trenger mer nitrogen, bruker du mer grønt materiale – og omvendt. Det er også mulig å bruke ugress som dekkmateriale, men unngå frøugress og la rotugresset tørke ut i solen først.
3. Det første laget bør være cirka 10–20 cm, og det er nok å fylle med 5-–10 cm per sesong. Det tar vanligvis to sesonger før jorda blir virkelig god.
4. Bruk aldri ugressmidler eller gamle sprayede inneplanter i bedene. Det er skadelig for mikroliv, mark og nyttige insekter.

Hva passer i dekkdyrkingen? halm – helst eldre og våt gressklipp kompostmateriale blad avlingsrester grønnsaker og eggeskall fra kjøkkenet tang – inneholder mineraler (skyll det først så det ikke er salt) sagflis og vedflis i moderat mengde bartrær – i moderate mengder med mindre du dyrker sure planter, da kan du bruke litt mer aviser og kjøkkenpapir

SKREVET AV
Liselotte Roll, svensk hageinspirator, journalist og forfatter av bøker om natur, dyrking og dyr, som «Jord», «Odla för insekter» og «Höns som hobby».
(Foto: Sandra Birgersdotter Ek)
 

Se flere tips og råd

No dig – dyrk uten å grave >>