Gresskar – slik dyrker du dine egne | Planteguide fra Plantasjen

Når vi pratar om gresskar, så finnes det flere ulike arter og typer. De mest kjente er kanskje de store oransje gresskarene som blir mer og mer vanlige i folks hjem på halloween i form av uthulede lyslykter, eller de mindre pyntegresskarene som bare veier et par hekto per stykk.

Grønnsaker

Vitenskapelig navn (Latinsk): Cucurbita pepo
Familie: Gresskarfamilien (Cucurbitaceae)

De siste 20 årene har den totale jordflaten vi dyrker gresskar på her i Norge blitt hele 15 ganger større, noe som sannsynligvis skyldes at flere velger å ferie høytiden halloween hvor gresskaret er et tradisjonelt innslag. For deg som er nysgjerrig på å dyrke gresskar selv, så finnes det gode forutsetninger for å lykkes.

Dyrk gresskar fra frø

Sør i Norge kan man dyrke gresskar direkte på friland fra mai måned. Du har imidlertid større muligheter til å lykkes med gresskardyrkingen hvis du velger å forkultivere inne først.
Du må sørge for å ha både plantejord og såjord som er beregnet på forkultivering.
Dekk bunnen av potten med plantejord og det øverste laget med såjord, der du siden skal så frøene.
Plasser ett frø i hver potte, ca. 3–4 cm ned i jorden. Plasseres deretter på et varmt sted.
Når planten begynner å vokse opp, må du sørge for å vanne og tilføre næring.

Se hvordan gartneren sår gresskar i vårt hageprogram:

Vil du se flere episoder? Logg inn på Mine sider

Tid for utplanting

Forbered plassen for utplanting noen uker i forveien. Dette gjør du ved å grave opp et sted som er ca. 20 dypt og ca. 15 cm bredt. Bruk jorden du har gravd opp til å bygge opp små beskyttende kanter rundt plantegropen, og deretter legger du over en fiberduk som beskyttelse. Velg et sted med mye sol og varme for at gresskaret skal trives best mulig. Gresskar foretrekker næringsrik jord med et høyt humusinnhold. PH-verdien må gjerne være på rundt 7.
Plantene må herdes før de plantes ut. Dette gjør du enkelt ved å la dem stå ute en kort tid hver dag, som du gradvis øker dag for dag.
Fjern fiberduken og skyv ned litt av jordene fra kantene i plantegropen. Bland ut jorden med litt gjødselmiddel.
Sett ned gresskarplantene og dekk til med fiberduken igjen. Denne kan du med fordel la være frem til det blir riktig varmt ute og plantene har kommet godt i gang med tilveksten.
Gjør det til en vane å løfte på fiberduken og vanne plantene dine regelmessig. Hvis det ikke er en nedbørsrik sommer, må du sørge for å vanne plantene rikelig siden det er en plante med små røtter – på tross av de store fruktene.

Høste gresskar – når?

Du kan godt høste etter hvert som fruktene utvikles. Dette pleier vanligvis å være fra juli og fremover. Når man plukker fruktene av planten, stimuleres også fruktsettingen. Hvis du har tenkt å oppbevare frukten, bør du også tenke på å kutte den av så en del av skaftet også følger med. Modne gresskar kan oppbevares i noen måneder, så fremst du har dem på et kjølig sted.

Matgresskar, pyntegresskar og andre sorter

Innen gresskarfamilien finnes det mange ulike varianter, så som yellow crookneck squash, spagettigresskar og honey bear. Når man deretter snakker om sorter, så finnes det flere artsgrupper som gresskarene også inndeles i. Innen gruppen med matgresskar finner man for eksempel både vintergresskar for husholdningsbruk og noen av de såkalte halloween-gresskarene. Det finnes til og med marggresskar som tidligere ble brukt til å sylte gresskar i et sursøtt og godt krydret lag.

Oransje gresskar blir også kalt for «høstens gull». Når det gjelder frukten, så finnes det utallige varianter, både i form, farge og størrelse. Innen matlaging er det spesielt matgresskar og ristede gresskarfrø som de fleste kjenner til.

Bruksområder for gresskar

Matlaging

Den store oransje frukten vi er vant til å se rundt halloween er en fantastisk ingrediens til å lage både paier, supper og kaker med. Det vanligste er at man rister gresskarkjernene i ovnen, men det kan man faktisk også gjøre med selve fruktkjøttet.

Dekorasjon og halloween

I tillegg til at de små pyntegresskarene brukes til dekorasjon i mange hjem, er det kanskje aller helst i sammenheng med tradisjonene rundt halloween som gresskar brukes til dekorative formål.

Tradisjonen bak «jack-o-lantern» (som disse lyslyktene av gresskar blir kalt) kommer fra en irsk myte om en smed med navnet Jack som ble dømt til å forbli en fortapt sjel på jorden etter å ha hatt kranglet med djevelen og blitt nektet inntreden til himmelen. Myten sier at Jack til slutt fikk en lykt av djevelen for å kunne finne veien tilbake til jorden igjen, gjennom helvetes mørke, og det er denne lykten vi den dag i dag uthuler ved halloween. Lykten skal da ha bestått av glødende kull som ble plassert i en kålrot, mens vi i vår tur huler ut gresskaret for å plassere et lys i det.

Selv om myten opprinnelig kommer fra Irland, er det gjennom immigranter som dro til USA at historien fikk et så sterkt feste at den fremover skulle bli en del av den årlige halloweenfeiringen. I Norge ble ikke tradisjonen med halloween feiret før på slutten av 1900-tallet, men i dag er det en stadig mer vanlig feiring selv blant nordmenn.

Gresskarets historie

Gresskaret kommer opprinnelig fra Nord-Amerika der det har blitt brukt i nærmere 10 000 år, allerede av den amerikanske urbefolkningen. Historisk sett har man brukt gresskar til både matlaging og dekorasjon, men det finnes også enkelte gresskartyper som har blitt brukt for å fremstille skåler, musikkinstrumenter og annet.

Gresskarfamilien skal ha kommet til Europa omkring 1500-tallet. Med det var ikke før på 1800-tallet at den fikk status innen matlaging, og da var det i første omgang squashen som ble brukt.