Pastinakk

Allerede i antikkens Hellas ble pastinakken kultivert i de storslåtte hagene, og selv om den først er dokumentert i Sverige så sent som på 1500-tallet, mener man at man den har vært dyrket betydelig lengre i Skandinavia.

Latinsk: Pastinaca sativa
Familie: Skjermplantefamilien (Apiaceae)

Å dyrke pastinakk hjemme

Pastinakken er en takknemlig plante å dyrke hjemme, da den er lettdyrkelig og trives i de fleste jordtyper av kultiverte slag. For de som vil dyrke sine egne grønnsaker og rotgrønnsaker for matlaging, er det en ypperlig grønnsak å begynne med, da den ikke krever de grønneste fingrene for å lykkes. Gå i gang med dyrkingen så snart våren tillater det, og jorden er klar, ettersom frøene til pastinakken trenger god tid til å gro. Det holder med en temperatur på +4–5 °C i jorden for å så frøene.

Forhåndsgro pastinakken

  • Plant frøene dine i en dyp, jordrik, og en smule leireholdig jord, med en pH-verdi på ca. 7,0.
  • Plant frøene ca. 1–2 cm dypt, med vokserom på 8 – 12 cm og en radavstand på 30 – 40 cm. Unngå jord som inneholder stein, da pastinakken gjerne vil danne grener.
  • Om du ønsker en hurtigere vekst, kan du til og med bløtlegge frøene i lunkent vann i ett døgn før planting. Ellers går det fint å vanne direkte i såraden før du planter frøene. Det viktigste etterpå er å aldri la jorden tørke helt ut under vekstperioden.
  • Frøene tar omkring 21–28 dager å gro, så ikke bekymre deg om ingenting skjer de første to til tre ukene etter at du har sådd.
  • Når plantene har kommet i gang, skal de få vokse og gro i løpet av høsten, og du skal derfor ikke høste pastinakken din med det aller første.

Når kan jeg høste pastinakken min?

Jo senere du kan høste, jo bedre vil pastinakken smake. Det er på høsten den vokser mest, og litt frost vil bare forsterke smakene på pastinakken din. Du kan til og med la pastinakken overvintre før du høster den, noe som vil gjøre rotgrønnsaken enda søtere enn om den høstes på høsten. Med en overvintring vil den til og med inneholde opptil tre ganger mer sukkerarter.

La ca. 2 cm av planten være igjen når du høster, og oppbevar deretter pastinakken slik du oppbevarer gulrøtter. Du kan for eksempel oppbevare dem i en eske med fuktig sand i kjelleren, eller de kan forbli på dyrkningsstedet hvis du beskytter grønnsakene med jord eller noe annet som dekker og isolerer godt.

Slik tar du vare på pastinakken

Det er viktig å vite at pastinakkens frø har en begrenset levetid, og en begrenset grotid. Det anbefales derfor alltid at du bruker ferske frø, for at avlingen din skal ha de beste forutsetninger. Får du frø til overs etter planting, finnes det altså ingen rimelige måter å ta vare på disse, da de vil miste fruktbarheten sin.

Selv om pastinakken i det store og det hele er en svært problemfri grønnsak å dyrke, finnes det en del tips du kan bruke for å få et best mulig resultat. Blant annet må du ta vare på avlingen din under hele vekstperioden, ved regelmessig å fjerne ugress og sørge for å opprettholde en jevn fuktighet.

Jorden kan med fordel snus med jevne mellomrom, og til og med kalkes, for å minimere risikoen for råte og sår som ellers kan forekomme. Noen ganger angripes bladene av minerlarver, noe som kan bekjempes ved hjelp av både biologiske og kjemiske midler av ulike slag. Noen ganger er det imidlertid nok å fjerne angrepne blader så snart man ser dem, og forsøke å holde planten sunn.

Pastinakkplante

Bruksområder

Denne nyttige rotgrønnsaker er perfekt for matlaging. Ikke bare inneholder den viktige fibre, men den byr også på mineraler, som for eksempel kalium, fosfor, kalsium, magnesium, og vitamin C, E, B1, B2, B6 og folat. Den kan brukes rå i salater, eller tilberedes på ulike måter. Vanligst er det å bruke den i supper, gryter og buljonger, men det går til og med an å steke eller gratinere den i stekovnen, eller koke den og lage mos eller puré.

En dyrkbar plante som vokser både vilt og dyrket.

Pastinakken, med sin opprinnelse fra Sør- og Mellom-Europa, i tillegg til Sørvest-Asia, finnes i dag både i vill form i grøftekanten i store deler av Sør-Norge, såvel som i dyrket form i hagen, eller på større plantasjer rundt om i landet. I vill form kjennetegnes den av kraftige blader og høye blomstre i gule fargetoner, mens den dyrkede varianten har en grovere, tykkere rot, og det er denne roten vi spiser. Formen på roten kan derimot variere, og forekommer både i en lang og smal variant, og en kort, bred form. Smaken er mild, og roten kan med fordel brukes i supper og buljonger av ulike slag.

I middelalderen og renessansen var pastinakken er meget populær grønnsak, mer enn i dag, selv om den fortsatt er en populær rotgrønnskap i mange norske hjem, og har vært å finne på kjøkkenbordene våre i flere hundre år med matlaging. Noen mener at den en gang i tiden var like viktig for oss som poteten.

Kort og godt

  • Forekommer både i vill og dyrket tilstand i Norge.
  • Et lettdyrkelig og hardfør kjøkkenplante.
  • Blir ca. 40 – 100 cm høy.
  • Den gulrotformede roten spises som en grønnsak, og tilhører kategorien rotgrønnsaker.
  • Blomstrer på sensommeren.
  • Brukes til vanlig i buljonger og supper.
  • Roten er i hvit i fargen, og noe større enn en gulrot.
  • Saften til den viltvoksende pastinakken kan være irriternede for huden.

Vi gir deg masse kunnskap og inspirasjon!

Bli inspirert, og få tips og råd til dyrking ute og inne >>
Her finnes mange produkter for dyrking av spiselige planter>>

Icons/Arrow-left/24px/Black Created with Sketch. Icons/Arrow-left/24px/Black Created with Sketch. Icons/Arrow-left/24px/Black Created with Sketch. Icons/Arrow-left/24px/Black Created with Sketch. 36C1D222-8DE3-499B-89C5-F0ACC4A3840A Created with sketchtool. 3011D877-6B37-4181-ABF0-09D8986DA7C6 Created with sketchtool. Entre Created with Sketch. Hemleverans Created with Sketch. 68157682-FC5A-4945-89BC-A1A195DC0E74 Created with sketchtool. F4ECEC60-D397-44D2-87E9-2D4AD35A6F11 Created with sketchtool. Icons/Menu/24px/Black Created with Sketch. sort-alpha-desc