No dig staudebed – lag et nytt bed uten å grave

Tekst og bilder
Malou Augustin
@evergreengarden.se
 

Snarveier i hagen er topp, uansett om du skal gjøre om på en liten eller stor del av den. Når snarveiene i tillegg gjør vedlikeholdet enklere, er det gull verdt. Nettopp derfor er jeg så glad i No dig-metoden.

No dig gjør det lettere å både anlegge og stelle hagen. Metoden fungerer fint på plenen, faktisk til og med om du har ugress som er vanskelig å bli kvitt, som for eksempel kveke eller skvallerkål. Man må bare være litt ekstra tålmodig, nøye og sta.

Mange bruker No dig-metoden for å etablere nye områder å dyrke grønnsaker eller blomster på, men det fungerer faktisk også for stauder – disse flerårige plantene som kommer igjen år etter år. Det høres fantastisk ut, ikke sant? Det er det også!

Hva er No dig og hvordan fungerer det?

Prinsippet bak No dig er at man dekker området man skal dyrke eller plante på så godt at alt som vokser på plassen fra før, som gress og ugress, kveles og dør. Etter hvert råtner dette under det nye bedet. I praksis gjør du det slik:

1. Dekk plassen du vil lage bedet på med et tykt lag aviser eller papp, slik at du stenger alt lys ute. Uten lys vil gresset og ugresset dø.
2. Fyll på med jord over avisene eller pappen. Du kan også fylle på med ulike materialer i flere lag, for eksempel silofôr, gressklipp, gjødsel og kompost før du topper det hele med jord. På den måten trenger du ikke like mye jord.

Fordelen med No dig, i tillegg til at du ikke trenger å grave, er at livet i jorden får være i fred. Mark og mikroorganismer får holde på med sitt og grave naturlig i bakken. Det underjordiske nettverket av sopp får også være i fred. Sopp og planter samarbeider og lever i en forunderlig symbiose som kalles mykorrhiza. Sammen skaper disse med tiden en løs og god jord.

Ved å mat jorda ovenfra, med et lag organisk materiale, én gang i året fyller du også på med noe som beriker jorden. På denne måten lager du veldig god jord.

Hva er forskjellen på et No dig staudebed og en No dig grønnsakshage?

Egentlig er det ikke spesielt mye som skiller de ulike metodene fra hverandre, men én viktig forskjell du må tenke på er jorddybden. For at et No dig staudebed skal fungere, må staudene plantes i tilstrekkelig med jord.

Stauder som er kjøpt i potte skal plantes i samme høyde som de står i potten. Jorden i et nytt bed vil synke en del den første tiden, og da trengs ganske mye jord. Dette kan løses på flere måter.

Du kan enten lage et oppbygd bed med kanter som holder jorden på plass, eller du kan lage et bed uten kanter som er høyest på midten og skrår ned mot sidene. Med kanter er det lett å lage bedet så høyt du vil. Et bed uten kanter fungerer også fint, du må bare huske å vanne godt gjennom hele etableringsfasen, siden det fort blir tørt i kantene der det er mindre jord.

Les også
No dig – dyrk uten å grave

Hva som det er mye ugress på plassen?

No dig-metoden kan brukes selv om det finnes ugress som skvallerkål, løvetann eller kveke på plassen. Det beste i dette tilfellet er å forberede bedet tidlig, etter at snøen har smeltet, men før noe har begynt å vokse.

Start gjerne med et lag kompost og deretter med et ekstra tykt lag av papp eller aviser for å være sikker på at ugresset kveles.

Mye av ugresset dør allerede i starten av sommeren, men noe av det kan klamre seg til livet litt lenger. Se derfor over det nye bedet en gang i uken, og plukk unna alt ugress som dukker opp. Siden jorden er løs og fin, er det lett å få opp ugresset med røttene.

Slik lager du staudebed uten å grave

Forarbeid

Start med å dekke bakken med tykk papp, for eksempel flytteesker, eller legg ut flere lag med tynnere papp eller aviser. Pass på å legge de om hverandre, slik at ugresset ikke har mulighet til å finne lys og presse seg gjennom noen glipper i pappen.

Hvis bedet skal ha kanter, for eksempel en ramme av tre, må pappen legges under kanten.

Dekk pappen med organisk materiale, for eksempel mindre kvister, løv, kompost eller gressklipp. Hvis du lager et opphøyet bed med høye kanter, kan du bruke ganske mye organisk materiale i bunnen. Du kan til og med legge ganske tykke greiner i bunnen og finere organisk materiale over dette igjen. Bare husk at dette vil synke når det råtner.

Jord

Da er det på tide å fylle på med jord. Stauder trenger minst 20 cm jord, gjerne enda mer siden jorden kommer til å synke sammen og bli mer kompakt etter hvert.

Hvis du lager et bed uten kanter, som er høyest på midten og skrår ned mot kantene, kan det være lurt å plante bunndekkende planter som sprer seg litt ut mot kantene. Da kan du plante disse litt opp i den dypere delen av bedet. Jeg bruker forglemmegeisøster og hosta/bladlilje i dette bedet.

Fyll på med jord og tråkk gjennom bedet for å presse ut større luftbobler. Jeg bruker Plantasjens Plantejord Kvalitet, som man kan bestille hjem på pall. Helt perfekt når man har større prosjekter i hagen.

Plantasjens plantejord Kvalitet er en jord fremstilt for å passe de aller fleste hageplanter. Den inneholder lys torvmose som sørger for at jorden er luftig og kan ta opp store mengder vann. Den inneholder også mørk torvmose som gjør jorden fuktighetsbevarende samt at den binder næring som blir tilgjengelig for plantene over lengre tid.

Planting

Så til den morsomme delen, det er på tide å plante staudene! Plant dem i samme dybde som de sitter i potten. Trykk til jorden rundt rotklumpen, slik at den får kontakt med jorden rundt den. På denne måten finner røttene lettere veien ut i den omkringliggende jorden og rotklumpen tørker ikke like lett ut.

Plantasjen har et stort sortiment av stauder, og til dette bedet har jeg valgt noen planter som tåler skygge, blant annet hosta/bladlilje, forglemmegeisøster, astilbe/japanspir og dvergslirekne.

Se vårt utvalg av stauder

Etter at du har plantet, er det tid for vanning! Vann sakte, slik at vannet synker skikkelig ned på dypet. Stauder trenger 20–30 liter vann per kvadratmeter i uken i etableringsfasen.

Stell

Nå er det bare å nyte det nye bedet, vanne og se etter ugress fra tid til annen.

Et tips er å dekke jorda rundt plantene med dekkbark eller flis fram til plantene har vokst seg til. Det hindrer frøugress fra å etablere seg, hjelper til med å holde jorden jevnt fuktig og tilfører næringsstoffer til jorda.

Nå håper jeg du har blitt inspirert til å lage ditt eget No dig staudebed. Lykke til!

Se alle våre stauder

TEKST OG BILDER
Malou Augustin, gartner, hagedesigner og hageinspirator som foreleser og tilbyr onlinekurs om hagedesign og dyrking. 
@evergreengarden.se
 

Flere tips og råd

• No dig – dyrk uten å grave
• Lag et staudebed som blomstrer hele sesongen
• Stauder – slik lykkes du